Ekkoet av det hatet som kirken, og til dels vitenskapsmennene, føler for mennesker som tenker på en annen måte enn dem, og for fagfolk som kikker over på noen av de andre fagfolks disipliner, kan vi fornemme i korstoget mot Katharene i sydfrankrike, det såkalte Albigeserkorstoket.

Dette korstoget startet i 1209, med en hær på 30 000, tretti tusen(!) riddere og fotfolk fra hele Nord-Europa. Som en virvelstorm slo de seg ned i Languedock, det kuperte landskapet ved roten av Pyreneene. I den følgende "krig" ble hele området plyndret, avgrøden ødelagt, byer ble lagt øde, og hele befolkningen ble meiet ned for fote.

Historikerne mener at denne utryddelsen foregikk i en så stor skala at dette må betegnes som det første folkemordet i det "moderne" Europas historie. Bare i Bérziers ble det slaktet ned minst 15 000 barn, kvinner og menn.

Mange ble drept mens de befant seg inne i kirken. Da en offiser spurte en av pavens utsendte representant, om hvordan han skulle kunne se forskjell på kjettere og rettroende. Han fikk etter det som ble fortalt, dette svaret: " Drep dem alle! Herren vil gjenkjenne sine!" - Den samme pavelige representant skrev til Innocent III i Roma stolt: "Verken alder, kjønn eller stand ble skånet!"

Etter Bérziers feide invasjonshæren inn over Languedoc, Perpigan falt, Nornbonne falt, Carcasonne falt, Toulouse falt. Over alt hvor seierherrene for, etterlot de seg et spor av blod, død og ødeleggelse.

Denne krigen – Albigenserkorstoget – varte i førti år. Det var et korstog i ordets rette betydning. Det var paven som hadde oppfordret til det. Deltakerne bar kors på sine våpen, like ens som korsfarerne i Palestina. Belønningen var den samme som korsfarerne til det Hellige Land fikk: Tilgivelse av alle synder, bortfall av bot, en sikker plass i himmelen, og ikke å forglemme - Alt det byttet de kunne få tak i. På dette korstoget var man heller ikke nødt til å reise over havet, og i overensstemmelse med de faudale lover, var man ikke forpliktet til å kjempe mer enn førti dager. Dersom man da ikke skulle være interessert i å dra på plyndringstokter.

Og da korstoget endelig var forbi, var Languedoc forandret – drevet tilbake til det barbari som karakteriserte resten av datidens Europa. Hvorfor? Hvorfor hadde paven satt det hele i gang? Hvorfor starte dette kaoset, denne brutale tilintetgjørelsen?

I begynnelsen av 1200 tallet var ikke det landområdet vi i dag kjenner som Languedoc offisielt tilsluttet Frankrike. Det var et uavhengig fyrstedømme, hvis språk, kultur og politikk hadde mindre å gjøre med nord og Frankrike, enn sør og Spania, med kongedømmet, Leon, Argon og Castilla. Dette fyrstedømmet ble regjert av en håndfull familier, som inneholdt blant andre greven av Toulouse og det mektige huset Trencavel. Innefor dette landområdet, blomstret det en kultur som den gang var den mest avanserte og raffinerte i den kristne verden, kanskje med unntak av den bysantinske. Languedoc hadde mye til felles med Bysants – lærdom satte man foreksempel meget høyt, hvilket man ellers ikke gjorde i Nord-Europa. Filosofi og andre intellektuelle sysler ble oppmuntret, man priste poesi og "høvisk" kjærlighet, og studerte ivrig Gresk, Arabisk og Hebraisk. I Lunel og Nornbonne var det skoler hvor man kunne studere Kabbala , etter gammel jødisk tradisjon. Selv adelen var interessert, på dette tidspunktet hvor de færreste av Nord-Europas adelsmenn kunne skrive sitt eget navn.

Dette måtte selvfølgelig knuses. Paven og kirken forøvrig kunne og ville ikke tolerere dette. På pavens ordre ble Languedoc ettertrykkelig ødelagt. Man kan jo spørre seg om og hvorfor disse albigensere var så farlige for kristendommen at de måtte fjernes fra historien. Så grundig at vi i dag nesten ikke finner noe nedskrevet om dem fra andre enn deres motstanderes subjektive påstander. Hvem var disse som kaltes albigensere, og hva trodde de på?

Det er her snakk om er de som kalte seg for Katharer, som igjen er hentet fra det greske katarsis, som betyr renhet, med andre ord: Den rene lære ! Det franske navnet albigensere, fikk de av byen Albi, og egnen rundt blant annet Rennes-le-Château, Blanchefort, Montferrand, Bezu, som ligger sentralt i Languedoc. Languedoc som hadde stor betydning for rekrutteringen til korstågene som var rettet mot Palestina. Om deres tro kan vi, ut fra det vi vet, si at de gikk inn for doktrinen om reinkarnasjon, og for en anerkjennelse av det kvinnelige prinsipp i religionen. Predikanter og lærere i de kathariske menigheter, kjent som parfaits (de fullkomne) var da også av begge kjønn. Samtidig forkastet katharene den ortodokse katolske kirke og nektet å godkjenne at kirkelige institusjoner, eller at prestene eller andre prestviede medlemmer av kirken, kunne være et mellomledd mellom mennesket og Gud.

Kjernen i denne avvisning var en avgjørende troslære i den kathariske grunnsetning – de avviste det kirken definerer som "tro", i stedet for tro, krevde katharene en personlig innsikt, en religiøs og mystisk opplevelse, en personlig førstehånds opplevelse. Denne opplevelse som ble kalt gnosis, som kommer fra det greske ordet for viten, var for katharene en større og kanskje den eneste form for religiøs erfaring de godkjente. Som de satt foran dogmer og troslære. Av det jeg her har skrevet, så er katharene også en del av Carl Gustav Jungs tankeverden, ved siden av oldtidens gnostikere og alkymister, en verden som han uheldigvis ikke undersøkte nærmere, da dette var hans kones virkefelt – sagnet om den hellige Gral, som hun fant i Syd-Frankrike – i en av Jungs mange drømmer.

Lofotpyramiden



Copyright © 2005 Lofotpyramiden X - Lofoten - Post til Lofotpyramiden