Så etter dette avstikkeren til Tredje Mosebok, skal vi se på noe som kan se ut til å falle utenfor resten av teksten til Johannes: Det ser ut til at det fjerde verset faller utenfor, og dersom vi sletter det, vil det lyde: "Det er ikke mer vin," og henvist til tjenerne sier hun: "Det som han sier eder skal I gjøre!"

Dersom det var Jesus´ bryllup vi her var vitne til, hvem var i så tilfelle bruden? Hvem er det vi kan si oppfyller denne plassen, dersom vi leter i Det nye testamentet? Mikael Baigent, Richard Leigh og Harry Linkoln hevder i boken "Det Hellige Blod og Den Hellige Gral," at det kan være snakk om to stykker, dersom de da ikke er identiske:

Ved første blikk kunne det være snakk om to mulige kandidater – to kvinner, som bortsett fra Jesu mor, gjentatte ganger nevnes som hans ledsagere. Den første av dem; Maria Magdalena, eller rettere sagt, Maria fra landsbyen Magdala i Galilea. I alle de fire evangeliene er denne kvinnes rolle påfallende dobbelttydig, og synes å være tilsløret med vilje. I Markus og Matteus´ fortellinger nevnes hun med navn meget sent, men da det skjer, er det ved korsfestelsen, hvor hun nevnes som en i Jesu følge. Men i Lukas evangelium opptrer hun tidlig sammen med Jesus, mens han preker i Galilea. Det ser ut til at hun følger Jesus fra Galilea til Jerusalem, eller dersom hun ikke gjør det, kan hun reise like lettvint gjennom disse provinsene som Jesus gjør. Det tyder i hvert fall på at hun er gift. I datidens Palestina ville det være utenkelig at en ugift kvinne reiste uten ledsager, og enda mer, hun reiste uten ledsager sammen med en religiøs leder og hans følge. En rekke overleveringer synes å ha sette denne mulige pinelige kjensgjerning. Derfor hevdes det noen ganger at hun var gift med en av Jesu disipler, men dersom dette var tilfelle, ville hennes spesielle forhold til Jesus, hennes intime forhold til ham, ha utsatt dem begge for mistanken om, eller likefram anklager om utroskap.

På tross av den populære tradisjonen, er det ikke på noe punkt i Bibelen, eller i noen av evangeliene, funnet noen antydning om at hun skulle ha vært en prostituert. Da hun første gang nevnes av Lukas, beskrives hun som en kvinne som syv onde ånder er faret ut av. Man antar som regel at dette henviser til at Jesus har foretatt en eller annen form for djevelutdrivelse, og at Magdalena har vært besatt. Men uttrykket kan like gjerne hentyde til en form for omvendelse, og/eller et innvielsesritual. Kulten for Istar, eller Astarte, Modergudinnen eller Himmelens Dronning, innebar en innvielse i sju dager. Før sin tilknytning til Jesus kan Maria Magdalena godt ha vært tilknyttet en slik kult.

I kapitelet før omtalen av Maria Magdalena forteller Lukas om en kvinne (synderinne) som vasket Jesu føtter med sine tårer, og tørrer dem med sitt hår, før hun salver dem med en kostbar salve. Også Markus forteller om en tilsvarende salving i sitt evangelium, heller ikke han sier noe om kvinnens navn. Lukas forteller at denne kvinnen er en kjent synderinne, og senere kommentatorer har gått ut fra at denne synderinnen er Maria Magdalena, som åpenbart hadde fått utdrevet sju djevler (hos Lukas heter det syv onde ånder), måtte ha vært en synderinne. Derfor kan man være fristet til å mene at den første synderinnen, som vasket og salvet Jesu føtter og Magdalena var den samme personen. Det kan det jo også være, for dersom Magdalena hadde hatt en forbindelse med en ikke-jødisk kult, var hun ikke bare i Lukas´ øyne, men også i senere forfatters øyne, en synderinne.

Hele episoden med Jesu salving synes å være noe med betydelige konsekvenser, som vi ikke helt klarer å få taket på. Hvorfor skulle ellers evangelistene fremheve det så sterkt som de gjør? Ut fra sin fremtredende plassering, syntes salvingen å være mer enn en spontan, impulsiv handling, eller gest. Det hele ser ut til å vær en omhyggelig og godt forberedt handling, og vi må være oppmerksomme på at det ikke var hvem som helst som ble salvet, det var forbeholdt konger; og for den rettmessige Messias, noe som, Nota Bene! betyr "den salvede". Jesus er Messias i og med salvingen. Så den kvinnen som forestod salvingen kan neppe være ubetydelig. Vi kan også si det på en annen måte: Den kvinnen som salver Jesus, og derved gjør ham til Messias, kan ikke være under ham i verdighet. Det er jo henne som innvier Jesus i den rollen han tildeles av kirken – Messias – Guds sønn.

I denne sammenhengen kan vi også si at Døperen Johannes, som døpte Jesus, måtte ha større autoritet enn Jesus. Når det gjelder Johannes, ser det ut til at han også er blitt gjort mindre enn hans samtid mente at han var. Herodes mente jo at Jesus måtte være den oppstandne Johannes, det var med han kraft Jesus kunne helbrede, mente han. Dette at Johannes også helbrede er lite påaktet av evangelistene av en eller annen grunn.

Tilbake til Maria Magdalena - Dersom det virkelig var Maria Magdalena som foretok salvingen, er det forståelig at hun mot slutten av Jesus´ opptreden ble en enormt betydelig person. I slutten av de såkalte synoptiske evangelier, står hele tiden hennes navn øverst på listen over de kvinner som følger Jesus, på samme måten som Peter står først blant de mannlige disiplene. Hun rager himmelhøyt over Peter etter korsfestelsen, da alle evangeliene er samstemte i at det var henne Jesus åpenbarte seg for først. Blant alle av sine hengivne tilhengere var det Maria Magdalena Jesus valgte å vise seg for før noen andre, noe som har voldt de mannlige tilhengerne store bekymringer. Hun er også kaldt Disiplenes Disippel , så det er noe med henne som kirken både undertrykker og fortier. Det som evangelistene stort sett fortier er Jesus´ store fortrolighet med kvinnene i sitt følge, og i særdeleshet Maria Magdalena, som er størst blant alle hans disipler.

Hele veien gjennom evangeliene behandler Jesus Maria Magdalena på en enestående begunstigende måte. Dette ble ikke oversett av de mannlige disiplene, og i de såkalte gnostiske evangelier, heter det: "Men Frelserens ledsager er Maria Magdalena. Og Kristus elsket henne mer enn de andre disiplene, og pleide å kysse henne på munnen. Resten av disiplene var fornærmet for dette, og uttrykte mishag. De spurte ham: "Hvorfor elsker du henne mer enn oss?" Frelseren sa til dem: "Hvorfor elsker jeg ikke dere som henne?"

I tradisjonen som kirken har fulgt, er det tydelig at hun er svertet med vilje, om ikke hennes navn, så hennes bakgrunn. Fremstillingen av henne som en synderinne, kan godt være en overreaksjon fra de hengivne ledsagernes side, fordi hun hadde nærmere tilknytning til Jesus enn det de hadde. Det er ikke lett å være et offer for sine medmenneskers misunnelse og menneskelig skinnsyke. Hvis andre "kristne" enten i Jesus egen levetid, eller aller helst noe senere, misunte Magdalena hennes særlige bånd til deres åndelige leder, kan det meget vel være gjort i den hensikt å gjøre henne mindre i ettertidens øyne, det er fra disse kildene vi har lært at hun skulle ha vert hore. At svertingen har vært vellykket, ser vi i det faktum at hjemmene for omvendte horer ble kalt for Magdalenahjem. Men evangeliene vitner selv om at den kvinnen disse institusjonene er oppkalt etter, ikke fortjente å bli brennemerket.

Det er også en annen kvinne som kan ha vært gift med Jesus, og det er Maria fra Betania, søster av Martha og hennes bror Lasarus. Hun og hennes familie er åpenbart gode venner av Jesus. De er også velhavende; de har et hus i en forstad til Jerusalem. I dette huset er det plass nok til Jesus og hans følge. Dessuten sier teksten at de har en privat gravplass, en stor luksus på Jesu tid. Det er ikke bare et tegn på stor velstand, det tyder også på at de tilhører aristokratiet i Jerusalem. Selv på Jesus´ tid var tomteprisene i Jerusalem skyhøye, slik som i alle storbyer, og det var ganske få som hadde råd til private gravplasser.

Det er mange hentydninger i Det nye testamente som taler for at Jesus og denne Maria var gift. For eksempel blir hun sittende inne når Jesus kommer på besøk. Hvorfor slutter hun seg ikke til Martha og skynder seg ut når Jesus kommer? Dette er det en umiddelbar forklaring på; dersom hun satt "shiveh" – satt i sorg, var bestemmelsen den gang, at hun ikke kunne forlate huset dersom ikke hennes mann forlangte det av henne. I denne episoden er den oppførselen som Jesus og Maria av Betania hadde, i overensstemmelse med god oppførsel mellom jødiske ektefeller.

Noe annet som også peker i retning av at de var gift, forekommer hos Lukas, der han skriver: "Mens de var på vandring gikk de inn i en landsby; der var det en kvinne som het Martha som tok imot ham i sitt hus. Hun hadde en søster som het Maria, og hun satte seg ved Herrens føtter og hørte på hans ord. Men Martha gjorde seg mye arbeid med huslige sysler. Da kom hun bort til dem og sa: "Herre! Bryr du deg ikke om at min søster har latt meg være alene om arbeidet?" Og Herren svarte henne: "Martha, Martha du gjør deg bekymring og uro med mange ting; men ett er nødvendig: Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne!"

Det virker som om Martha mente at Jesus hadde myndighet til å rettlede og irettesette Maria. Men Jesus svar er enda viktigere; i enhver annen sammenheng ville vi ikke forklare dette på noen annen måte enn at dette svaret hentydet til ekteskap. Og det er stor grunn til å tro at den kvinnen som salvet Jesus og Maria Magdalena er den samme personen. Kan den samme kvinnen være Maria av Betania, søster til Martha og Lasarus? Kan disse kvinnene som opptrer i tre forskjellige kvinneskikkelser, være en og samme person? Kirken i middelalderen betraktet dem i hvert fall slik, og det samme gjorde den folkelige overlevering. Mange moderne bibelforskere mener det samme, og det er rikelig med indisier som støtter en slik slutning.

Lofotpyramiden



Copyright © 2005 Lofotpyramiden X - Lofoten - Post til Lofotpyramiden