På leting etter De Vises Sten -Fragmenter fra et Bibliotek
Sammenføyet av Bjørn Solberg, Svolvær.


Kapittel 33
Arven fra Gnostikerne

En gnostiker er en som ikke tror, men som vet, sies det

(Carl Gustav Jung ble spurt i et tv-intervju i BBC, om han trodde på Gud.
Jung svarte: ”Jeg trenger ikke tro – Jeg vet!”)

Noen Gnostikere hevder at de stammer fra Esseernes munkeorden, og at de har med seg skrifter som stammer derfra. Men etter som Kirken ble sterkere, flammet kjetterbålene opp både i Midtøsten og i Europa. Noen av de spørsmålene gnostikerne den gang stilte seg lever videre i dag, og noen spør seg om Jesus var gift og om han etterlot seg noe avkom. Finnes det noe i Det nye testamentet som kan avkrefte eller bekrefte dette?

Ja, hevdes det, da det er blitt "lovlig" å tenke selv når vi leser i de Hellige bøker, kan vi i Det nye testamentet finne følgende lille notis, som synes å bekrefte at Jesus var gift:

Johannes evangelium 2. 1 – 12: "Og på den tredje dag var det bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der, men også Jesus og hans disipler var innbudt til bryllupet. Og da det ble mangel på vin, sa Jesu mor til ham:

"De har ikke mer vin."

Jesus svarte henne: " Hva har jeg med deg å gjøre kvinne? Min time er ennå ikke kommet."

Hans mor sa til tjenerne: "Hva han sier eder, skal I gjøre."

Nå stod det, eller jødenes renselsesskikk, seks vannkar av stein, hvert på to eller tre anker.

Jesus sa til dem: "Fyll karene med vann!"

Og de fylte dem til randen.

Så sa han til dem: "Øs opp og bær det til kjøkemesteren!"

Og de bar dem til ham. Men da kjøkemesteren smakte på vannet som var blitt vin, og han visste ikke hvor det kom fra – men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det ( de fortalte kjøkemesteren hvem det var som hadde laget vinen) – da kalte kjøkemesteren på brudgommen og sa til ham:

"Hver mann setter først den gode vin fram, og når de er blitt drukne, de den ringe; men du har gjemt den gode til nu."

Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet, og hans disipler trodde på ham. Deretter dro han til Kapernaum, han selv og hans mor og hans brødre og hans disipler, og ble der noen få dager”.

Det er noen som har stilt meg dette vanskelige spørsmålet: "Hvorfor er Jesus ansvarlig for vinen?" Jeg vet ikke, men var det vanlig på Jesu tid at bryllupsgjestene skulle sørge for drikkevarene? Det er blitt meg fortalt, at etter jødisk tradisjon var dette noe brudgommen og hans familie hadde ansvaret for, noe som jo også kom fram av teksten. Men hvem var så brudgommen? Det står det ingen ting om, og dersom det ikke var Jesus og vårt fastlåste bilde av ham det heler dreide seg om, ville nok de fleste ha sagt at det var brudgommen som forvandlet vannet til vin, for det var vel ham kjøkemesteren snakket til? I alle fall lar teksten oss være i tvil om hvem det var som var brudgommen, og den eneste foruten disiplene var det ikke nevnt noen annen mannsperson enn Jesus. (Dette kommer mer fram i avsnittet om Gralen, men der vil spørsmålet mer dreie seg i retning av om Jesus etterlot seg noen barn, og om vi i så tilfelle kan finne indisier på dette i evangeliene.)

En annen pussighet er dette: Jesu mor sier "De har ikke mer vin." Og så svarer kjærlighetens apostel sin mor med det følgende: "Hva har jeg med deg å gjøre kvinne?" Er det slik vi svarer våre mødre når de ber oss om å gjøre vår plikt? Det minner ikke mye om det de fleste mener er et av hovedmotivene i Jesus´ lære :"Du skal elske din neste som deg selv." Eller er det i grunnen det? Dette utsagnet finner vi allerede i Tredje Mosebok 19. kapittel, og der kan vi også lese en annen historie, selv om ikke mange, verken teologer eller lekpredikanter, ser ut til å gjøre det:

Elsk din neste som deg selv!

"Herren talte fremdeles til Moses og sa: "Tal til hele israelittenes menighet og si til dem: I skal være hellige, for jeg, Herren eders Gud er hellig!

I skal frykte hver sin moder og fader, og mine sabbater skal I holde. Jeg er Herren eders Gud!

Vend eder ikke til avgudene og gjør eder ikke støpte gudebilder! Jeg er Herren eders Gud!

Når I ofrer takkoffer til Herren, skal I ofre slik at I kan vinne Guds velbehag. Den dag I ofrer det og dagen etter kan det spises, men det som levnes til den tredje dag, skal brennes; spises det på den tredje dag, skal det regnes for råttent kjøtt og vinner ikke Guds velbehag, den som spiser av det, skal unngjelde for sin brøde, for han vanhelliger det som var hellig for Herren, og det mennesket skal utryddes fra sin slekt.

Når du høster ditt lands høst, må du ikke høste helt bort til kanten av din mark, heller ikke må du sanke etterslåtten etter din høst. Heller ikke må du holde etterhøst eller sanke nedfallene bær i din vingård, til den fattige og til de fremmede skal du la det bli tilbake. Jeg er Herren eders Gud!

I må ikke stjele, I må ikke lyve, I må ikke bedra hverandre.

I må ikke sverge falskt ved mitt navn, så du vanhelliger din Guds navn. Jeg er Herren!

Du må intet avtvinge din neste, du må intet røve; dagleierens lønn må ikke bli hos deg natten over.

Du må ikke forbande den døve, eller legge en snublestein for den blindes fot, du skal frykte din Gud. Jeg er Herren!

I må ikke øve urett, når I holder rettergang; du må ikke begunstige den rike, ei heller ta parti for den store, men du skal dømme din neste med rettferdighet.

Du må ikke gå rundt å bakvaske dine landsmenn eller stå din neste etter livet. Jeg er Herren!

Du må ikke bære nag til din bror i dit hjerte, men du skal tale din neste til rette, så at du ikke pådrar deg synd for hans skyld.

Du må ikke hevne deg eller gjemme på vrede mot dit folks barn, men du skal elske din neste som deg selv. Jeg er Herren!

Hold mine anordninger!

Du må ikke la to slags kveg pare seg med hverandre; du må ikke så to slags sæd i din mark; og du må ikke bære klær, som er vevet av to slags garn.

Når en fremmed bor i eders land, da skal I ikke undertrykke ham. Den fremmede som bor hos eder skal regnes som en innfødt hos eder, og du skal elske ham som deg selv , for I har selv vært fremmede i Egyptens land; jeg er Herren, eders Gud.

I må ikke runde håret var tinningene, og du må ikke stusse ditt skjegg!

Henvend dere ikke til gjenferder og sannsigelsesånder; søk dem ikke, så I gjør eder urene med dem. Jeg er Herren eders Gud.

Hold alltid mine anordninger og lovbud og gjøre etter dem. Jeg er Herren!

 

 

Forrige kapittel




Kapittel: 34 Var Jesus gift?


Kap.01: I begynnelsen
Kap.02: Hvordan det hele begynte
Kap.03: Jungs Visjon
Kap.04: Platon – en ny opplevelse!
Kap.05: Et besøk i den egyptiske tankeverden
Kap.06: Logoslæren
Kap.07: Poimandros
Kap.08: Smuler fra Hermes Mysterievisdom
Kap.09: Jesus og Nikodemus
Kap.10: Hellige og velsignede visjoner
Kap.11: Naturfilosofiske betraktninger
Kap.12:
Om inkarnasjon og utvikling
Kap.13: Profetier om verdensutviklingens forløp
Kap.14: En bønn
Kap.15: Hermes avskjed
Kap.16:
Advarsel om å oversette de hermetiske bøker til gresk.
Kap.17: Egypternes Dødsrike
Kap.18: Osiris
Kap.19: Mystikk, Mystikere og Mysterier
Kap.20:
Mystikeres beskrives av sine opplevelser i den henrykte tilstand 
Kap.21: Liv etter døden?
Kap.22: Religion og kultur
Kap.23: Fra Egypt, via Israel til Kristendommen
Kap.24: Bibelen – UFO - utfordringen og Esekiel
Kap.25: Jobs Bok
Kap.26: Salomos tempel
Kap.27: Esserordenen - Jødisk - Kristelig mysteriesamfunn
Kap.28: Hva er Kristendom?
Kap.29: Den nordiske mytologi, eller religion
Kap.30: Den esoteriske kjerne i Norrøn religion
Kap.31: Arvesynden – Karma
Kap.32:
Reinkarnasjonstanker i Bibelen

Kap.33: Arven fra Gnostikerne
Kap.34: Var Jesus gift?
Kap.35: Middelalderen - hvor mørk var den egentlig? - Alkymistene
Kap.36: Syv samtaler med de døde.
Kap.37: Katharene
Kap.38: Sagnet om Den Hellige Gral
Kap.39: Volfgang von Eshenbachs fortelling
Kap.40: Gralen – Kabbala - Spørsmål som lengter etter svar
Kap.41: Blasfemi? - Bare en metafor?
Kap.42: Tempelherrene - Tempelherrenes fall
Kap.43: Tempelherrene – Mystikk og legender
Kap.44: Hvem var Merovingerne?
Kap.45: Avsuttende bemerkninger

Lofotpyramiden



Copyright © 2005 Lofotpyramiden X - Lofoten -
Post til Lofotpyramiden