Karma er pr. definisjon et ord om såing og høsting – det som vi sådde i det foregående, eller i dette livet, høster vi nå, eller i det neste livet. Dette er vel også meningen med det Bibelske ordet Arvesynden, da det der heter at Gud straffer synd fra ætt til ætt, og at den som handler rett skal få sin belønning i tusen ledd. Karma eller arvesynd er bare to forskjellige måter å si det samme på – vi høster hva vi sår!

Mens arvesynden nesten ikke diskuteres, er karmas lov, og at vi må betale vår gjeld til vår neste i et etterfølgende liv, diskutert flittig - for og imot. Karma peker direkte på reinkarnasjonslæren, mens arvesynden på en måte sinker seg utenfor diskusjonen. Reinkarnasjonen er en utviklingslov som hele naturen er med i – hele kosmos – og det ville vel vært merkelig om ikke også menneskene skulle delta i denne utviklingen, på godt og ondt. Ut fra denne tankegangen er livet her på jorden en læretid, vi kan kalle det for livets skole, der oppholdet i dødsriket kan kalles for ”sommerferier”. En ganske treffende beskrivelse, sier noen, for det er godt å være død, og det er godt å ha sommerferie. Men karmas lov er streng, og vi som blir født på nytt, har ikke bestått eksamen – vi er strøket av sensuren!

Martinus sier at slik som reinkarnasjonsprosessen fungerer, ser det ut til at den er i Karmas tjeneste. Han mener også at i den frekvens de døde har i dødsriket, eller som han også kaller det, Salighetsriket, blant annet er avhengig av de dødes utviklingstrinn, interesser og aktiviteter i det foregående liv. Dette han igjen betydning for valget av foreldre, eller arveanleggene til foreldrene, som igjen er et resultat av deres Karma. Foreldrenes personlighet, geografiske oppholdssted og sosiale status er andre faktorer som Karma kan utløses gjennom. De mekanismer som styrer Karmas ytringer, virker, i følge Martinus, så hårfint at de bekrefter Jesu ord: "Selges ikke fem spurver for to skjerv? Og ikke en av dem er glemt av Gud! Ja, også hårene på deres hode er talte, så frykt ikke!"

Hvor lang tid det tar fra døden og til en ny fødsel er variabel. Lengden bestemmes blant annet av våre åndelige interesser, for de er bestemmende for vårt opphold i den åndelige verden, en annen faktor er vårt livs lengde. Et barn som dør, fødes forholdsvis fort på nytt, i forhold til et menneske "som dør gammel og mett av dager", for barnet har jo for relativt kort tid siden nettopp været i Salighetsriket, eller dødsriket.

Carl Gustav Jung sier i "Mitt liv", etter at han presiserer at dette er private tanker, men som sådanne er også de en del av hans personlighet. Disse tankene har med fundamentet i hans livsverk å gjøre. Han sier at han forteller dette som historier, eller myter.:

"Uatskillelig fra ideen om gjenfødsel er ideen om karmaet. Det avgjørende spørsmålet er om menneskets karma er personlig eller ikke. Hvis den skjebnebestemmelse som et menneske begynner sitt liv med, representerer handlinger og ytelser det har gjort i et tidligere liv, så består en personlig kontuitet. I det andre tilfellet, blir karma så og si snappet opp ved fødselen, slik at det (karmaet) igjen ifører seg et legeme, uten at det består noen personlig kontuitet."

Jung sier at Buddha ble spurt to ganger av sine disipler, om menneskets karma var personlig eller upersonlig. Begge gangene bøyde han av fra spørsmålet og gikk ikke inn på det. Det bidro ikke til å befri en fra tilværelsens illusjon. Buddha mente at det var bedre at hans disipler mediterte over fødsel, liv, alderdom og død – over de lidelsesfulle hendelsers årsak og virkning. "Jeg kjenner ikke noe svar på spørsmålet, hvorvidt det karmaet jeg lever, er et resultat av mine tidligere liv," sier Jung, "eller om det er resultatet det mine forfedre kjempet seg til, de hvis arv flyter sammen i meg. Er jeg en kombinasjon av disse mine aners liv, og legemliggjør jeg deres liv på nytt? Har jeg allerede tidligere en gang levd som en bestemt personlighet, og var jeg kommet så langt at jeg nå kan gjøre et forsøk på en løsning igjen? Jeg vet det ikke. Buddha lot det stå åpent, og jeg skulle anta at han heller ikke visste det med sikkerhet."

Jung fortsetter: "Karmaspørsmålet er dunkelt for meg, likesom spørsmålet om personlig gjenfødsel, eller "sjelevandringen." Men med et fritt og åpent sinn merker jeg meg respektfullt den Indiske bekjennelsen om gjenfødsel, og ser meg omkring i min erfaringsverden om det ikke et eller annet sted på en eller annen måte, skulle hende noe som med rimelighet kunne peke i retning av reinkarnasjon. Jeg ser selvfølgelig bort fra de tallrike vitnesbyrd om troen på reinkarnasjon hos oss. En tro beviser bare for meg troens fenomen, men på ingen måte det innhold som det tros på."

Jung sier at ting må åpenbare seg erfaringsmessig for ham, for at han skal akseptere det. "Inntil for et par år siden har jeg, til tross for at jeg rettet min oppmerksomhet mot det, ikke greid å oppdage noe overbevisende i dette henseende. Men for en kort tid siden iakttok jeg hos meg selv en rekke drømmer, som etter alt å dømme beskrev reinkarnasjonsprosessen hos en avdød personlighet som jeg kjenner. Visse aspekter lot seg til og med følge like inn i den empiriske virkelighet, med en sannsynlighet som ikke uten videre lot seg avvise. Men noe liknende har jeg ikke iakttatt eller fornemmet siden, så jeg har ingen sammenligningsmuligheter. Da mine iakttakelser således er subjektive og et engangsfenomen, vil jeg bare nevne at de eksisterer, men ikke fortelle noe om deres innhold. Dog må jeg innrømme at jeg etter denne erfaring, ser på reinkarnasjon med litt andre øyne, uten å være i den stilling at jeg kan fremsette noen bestemt mening."

Lofotpyramiden



Copyright © 2005 Lofotpyramiden X - Lofoten - Post til Lofotpyramiden