Finner vi antydninger til mysteriekunnskap i den nordiske religion? Ja mener Scarabæus, han finner mange beviser på at vår gamle religion var en mysteriereligion på linje med den egyptiske religion, og at den kanskje var i slektskap med hinduismen.

Mens vi grunner på dette, kan det være interessant å se på noen historier som er hentet fra det Nordiske miljøet. Feilen ved dem er at de i sin tid ble nedskrevet av kristne skribenter – de var vel neppe fordomsfrie i sine vurderinger, men det for stå sin prøve:

"Volvens spådom" i Edda:
I tiders morgen var intet til ei sand eller sjø eller svale bølger.
Det fants ikke jord eller himmel ovenover, der var Ginnungagap, av gress var der intet.

De gamle nordboere trodde på en allmektig Gud, Allfaderen, som de ikke gav noe navn, og som ifølge deres lære var fra evighet til evighet. Verdens skapelse fremstilles som en gradvis utvikling, først med en dobbelthet, senere som en tredobbelthet.

Den første dobbeltheten ser vi i symbolene sønden og norden . Sønden er ildens og varmens verden, Mispelheim , og norden er kuldens og tåkens verden, Nivlheim, med kilden Hvergelmer som det utgår tolv iskalde floder fra. Mispelheim er så lys og varm at den brenner opp alle som ikke hører hjemme der, og inngangen voktes av Surt med det flammende sverd . Mellom disse to verdener er det et svelgende dyp – Ginnungagap. (Ikke så ulikt det Er fortalte om avgrunnen hos Platon, og Surt ligner på englene som vokter Paradiset i Bibelen!)

Ut fra denne dobbeltheten kommer det materielle liv, symbolisert ved kjempen Yme r og han livnæres av fire floder som strømmer ut av juret til kua Audhumla. Audhumla, er identisk med oksen som bruker i Egypt og i Middelhavslandene.

Ut fra dobbeltheten og det udifferensierte liv oppstår så det høyere liv, symbolisert av tretallet. Audhumla som bærer det organiske liv, bærer fram Bure ( den bærende far )og Bor
( den fødte sønn ) som igjen blir far til treenigheten Odin, Ve og Vile.

For å skape jorden må den treenige Gud partere kjempen Ymers´ kropp, på lignende måte som Osiris legeme ble oppstykket. Ymers kjøtt blir til land, hans hår og skjegg blir til trær, hans tenner og ben til fjell og rullestein, og hans blod blir til havet. Den midterste delen av jorden er det egentlige Midgard , som er menneskenes bolig. Utenfor dette er Utgard og/eller Jotunheimen , som er kjempenes bolig, da Ymers etterkommer Bergelmer, er unnsluppet dit.

(Da så menneskene ble tallrike på jorden, og de fikk døtre, så Guds sønner at menneskenes døtre var vakre; og de tok seg hustruer, hvem de hadde lyst til. Da sa Herren: "Min ånd skal ikke dømme blant menneskene for evig tid; for sin villfarelses skyld er det kjød, og dets dager skal være 120 år". I de dager var kjempene på jorden, og liksom siden da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, og menneskedøtrene fødte barn; det var de veldige fra fordums tid , de navnkundige. Første Mosebok 6. 1 – 4.)

Av Ymers skalle dannes himmelhvelvingen, som holdes oppe av de fire dvergene Nordi, Surdi, Vesti og Austri. Ymers hjerne dannet himmelens skyer. (Horus hadde fire sønner som ble kalt de fire himmelstøtter) Av gnistene fra Mispelheim lages de lysende himmellegemer. Månen kjører over himmelen, forspent hester, som styres av kjempen Mani. Solens vogn kjøres av hans søster Sol. De to himmellysene forfølges av to ulver, Hati og Skøll, som forsøker å sluke dem. Når det lykkes dem blir det enten sol eller måneformørkelse, men da reiser menneskene et skrik av forferdelse, og ulvene må gi slipp på sitt bytte. Jetten Narve hadde ei datter som het Natt, sort og mørkladen. Hun var gift flere ganger, men sist med Delling som var av asenes ætt. Deres sønn var Dag, lys og skinnende som sin far. Natt og Dag fikk hest og vogn, og ble satt på himmelen for å dra rundt jorden. Natt kjører foran med Rimfakse, og etter følger Dag med Skinnfakse. Vinden oppstår ved at kjempen Hræsvelger, som er kledd i ørnefjær, løfter sine vinger.

Ymers kjøtt utviklet seg til to slags vesener som begge hadde overmenneskelige evner, noen onde og noen gode. Mørkalvene eller de onde vesener, dverger, huldrer, troll og nisser, er mørkets barn, og oppholder seg i jordens indre, hvor de bygger sine hus og underjordiske slott. Det sies også at det gikk mark i Ymers kjøtt, og disse markene gav Gudene menneskeskikkelse og menneskeforstand. Dette er den vrimmel av dverger som bor i jorden og i steinene.

Dvergene driver et virksomt liv med å samle gull, sølv og edle steiner. De er flinke til å lage våpen og verktøy. Det var dvergen Dvalin, som laget spydet Gungnir til Odin, Sivs hår til Thor, og Skibladne til Frey. Og det var dvergen Sindre som gav Odin ringen Draupne , hammeren Mjølne til Thor og Galten Gullbørste til Frey. Videre heter det at det var heksen Grid som gav Thor styrkebeltet, jernhansken og jernstaven.

De gode vesenene, Lysalvene, oppholdt seg i Alfhelm (Alvheim), som er over jorden, men under himmelen. Herfra kan de stige ned på jorden, hvor de av og til kan sees, spesielt blant trær og blomster i det klare sollyset, eller blant skogens trær når det er klart månelys.

På Idar-vollen, høyt over jorden, er gudenes hjem, Asgard , og her samles de tolv gudene i gudenes bolig, Glandshein (Gledens heim) eller Valhalla. Valhalls vegger er laget av spyd, og taket er laget av skjold. Og hit kommer de gode menneskene som faller i kamp.

Fra jorden til himmelen satte gudene en bro, regnbuen Bivrast, som var laget av ild, vann og luft (rød, grønn og blå). På denne broen kunne gudene ride, når de skulle til Urds kilde, eller når de skal til eller fra jorden. Men det er et unntak: Thor rir ikke over broen, han må vade for å komme over. Guden Heimdal holder vakt ved broen og gir signal i sitt horn.

Treenigheten Odin, Ve og Vile, som senere blir Odin, Høner og Loder, skaper de to første menneskene av to trær, Ask og Embla (ask og alm). Høner som kan sidestilles med den mannlige prinsipp, gir menneskene forstand. Loder, det kvinnelige prinsipp, den senere Loke, gir menneskene blod og følelser.

Opprinnelig levde gudene i en gullalder, hvor det ikke var noen kamp mellom det onde og det gode. Men etter at kjempenes ætt var sluppet ut fra Jotunheim, og Mørkalvene skapt, blir gudenes og menneskenes liv en kamp mellom de gode og det onde makter.

Verdens inndeling
Stort sett var verden i den nordiske religion delt inn i tre: Oververdenen, eller gudenes bolig, Asheim, den midtre verden Midgard, menneskenes verden, eller Mannaheim og til slutt Underverdenen, eller Helheim. Hver av disse var så igjen delt opp i større eller mindre avdelinger, slik at det i alt blir ni verdener. Noen steder sies det at Hels rike er delt opp i ni verdener, slik som i Dantes "Inferno".

I Hels rike finnes praktfulle saler, men alt er skinn og blendverk (Maya). I den laveste verden, Nivlheim, derimot fremstår det onde helt åpent. Her kalles palasset Angst , bordet Hunger , tjenerne Sendrektighet , terskelen Styrting og sengen Uro. Helhesten har tre ben, man bandt Helsko på den avdødes føtter, selv om han gikk til Valhall. Derfor heter det slå i hel . Før Ragnarok heter det Valhall og Hel, etter Ragnarok heter det Gimle og Nåstrand.

At det ikke bare var dødsmåten som bestemte skjebnen etter døden, fremgår av fortellingen om Balder, som kom til Hels rike. På den andre siden så trodde Egil Skallagrimson at sønnen hans, som druknet kom til Valhalla.

Verdens opprettholdelse
I all religiøs symbolikk spiller treet en stor rolle, men ingen andre steder har denne symbolikken fått en så fin kunstnerisk utforming som i bildet av Yggdrasil i den nordiske religionen. Yggdrasil omspenner hele verden. Treets øverste rot går til Asheim, og den underste rot går til Urds Kilde. Her sitter det tre norner, Urd, Verdandi, og Skuld , som representerer nåtid, fortid og fremtid. Ved kildenes utspring svømmer det to svaner. Den mellomste roten når ned til kjempene, og under denne roten er Mimers kilde. Den dypeste roten går ned til Nivlheim, og under denne er det en kilde som heter Hvergelmer. Det er på denne roten slangen Nidhug gnager. I treets topp finner vi ørnenes symbol, og fire hjorter representerer dyreverdenen. Ekornet Ratatask er et forstyrrelseselement, som sammenføyer treets forskjellige deler. Et annet tre som har betydning i den nordiske religion, er treet Lerad , som står utenfor Valhall. På dette treet spiser geita Heidrun , og fra hennes jur strømmer det mjød til gudene.

De tolv gudene i den nordiske religion Den høyeste guden, Odin, svarer til den greske guden Zeus og den Egyptiske Osiris. Odin er enøyd, fordi han satte sitt ene øye i pant til Mimer for å få hente visdom i hans brønn. Det heter at Odin hang ni netter på Yggdrasil før han oppfant runene. "Jeg vet at jeg hang på et tre som vaiet i vinden, i ni hele netter. Såret av et spyd og ofret til Odin, meg selv til meg selv. På et tre hvis røtter ingen kjenner. (Dersom jeg skal forsøke å tolke dette, vil jeg si at Odin ofret sitt Jeg til sitt Selv.) To ravner sitter på Odins skuldre , Hugin og Munin. De er hans hjelpere og tjenere. Hver morgen flyr de ut i verden, for så å komme tilbake om kvelden for å fortelle ham hva som har hendt. To ulver ligger ved hans føtter. Odin bærer en mørkeblå kappe, og på hodet har han en bredbremmet hatt. Han bærer ringen Draupnir, og hans våpen er spydet Gungnir og et hvitt skjold. Han behøver ikke spise, og han drikker bare vin og mjød, mens de andre gudene drikker øl og spiser flesk. Odin har visse likhetstrekk med den Egyptiske Serapis, som kan studeres nøyere i de reformerte Isis-mysteriene. På tredobbelt vis er Odin forbundet med jorden, med Frigg , den kultiverte jord, som han har yndlingssønnen Balder med, Rind , den dyrkede jord, som fødte ham sønnen Vale , og med Jord , den øde jord, som han har den mest kjente sønnen med - Thor . Balder er lysets og sommerens gud, og den eneste gud som ikke deltar i kamp. Fortellingen om hans død og hele naturens sorg i denne forbindelse, begravelsesseremonien, da han ble lagt i et brennende skip og ble sendt vestover, Hermods reise til underverdenen for å få Hel til å gi slipp på ham, og så videre, hører med til de fineste partiene av Edda-kvadene. Denne fortellingen er en parallell til tilsvarende historier i Middelhavslandenes kultus – Adonis Kore og andre. Som lyset følges av skyggen, følges Balder av sin bror Hoder . Det er også han som brukes av Loke som medhjelper til Balders død. Men Vala spår at jorden (Rind) vil føde Odin en sønn, ( Vale ) som vil hevne Balders drap – og senere dreper Vale Hoder. Loke er en lysgud, men det heter om ham at han representerer "det falske lys," og svarer med dette til Lucifer. Det var noe kvinnelig med Loke, noe som også Rudolf Steiner oppfattet, da han lot Lucifer spilles av en kvinne. Når det kvinnelige prinsipp i treenigheten (Loder) rive seg løs og opptre på egenhånd, blir han det ondes prinsipp – Loke. Loke som mest mulig unngår kamp, benytter seg for eksempel av Hoders blindhet til å drepe Balder med en pil av misteltein. (Som ikke hadde sverget at den ikke skulle skade Balder. Den ble ikke bedt om å sverge dette, da Asene mente den var for ubetydelig.) Da Loke tilhørte gudenes ætt, hadde han adgang til gudenes bolig, til tross for sin ondskap. (På samme måte som Satan hadde tilgang til Jahves trone, og som dermed fikk en skjebnesvanger innflytelse på ham.) Men da det til slutt viste seg at han ikke engang kunne angre sin brøde mot Balder og gråte over Balders død, slik som alt annet levende gjorde, anså Asene han som håpløs. Da stengte de ham inne i en grotte, hvor en slange dryppet gift ned i ansiktet hans.

Odin Tor Frigg og Balder Frøya

Slik, bundet i grotten, skal han sitte til Ragnarok. Ført da klarer han å slite sine lenker, slik at han får delta i den endelige kamp. Lørdag, som er vaskedag, er viet Loke. Han ble senere assosiert med Saturn, derfor heter lørdag Saturday på engelsk.

Loke opptrer også i en annen skikkelse som Utgardskloke, som svarer til Ahrimans skikkelse. Loke var også Rimtusse i utilhyllet forherdet skikkelse. Betydningen av navnet Loke, er usikkert, men sannsynligvis er det avledet av luft eller ild . (Lucifer var et ildvesen! )

Guden Forsete, er sannhetens og rettferdighetens gud, han er vis, mild og den mest veltalende av gudene.

Brage er diktningen og musikkens gud, hans symbol er en gylden harpe. Det er Brages hustru, Idun, som eier de eplene som gir evig ungdom, skjønnhet og udødelighet, til alle som spiser av dem. Ved spesielle anledninger, og spesielt ved begravelser, drakk man Brages skål av et beger som var formet som et skip, etter at man hadde laget hammerens tegn over det. Var det en konge eller en jarl som ble begravet, satt den nye arving nederst ved bordet helt til Brages skål ble budt ham, da takket han, talte og drakk Brages skål. Så ble han ført til høysetet og var den nye konge, eller jarl.

Heimda l er skyenes gud, og himmelportens spesielle vokter. Hans våpen var et flammende sverd og Gjallarhornet. ( Så viste Gud Herren han (Adam) ut av Edens Hage og satte ham til å dyrke jorden, som han var tatt av. Og Han drev menneskene ut, og foran Edene Hage satte Han kjerubene med det luende sverd, som vendte seg hit og dit, for å vokte livets tre.) Med Gjallarhornet varslet Heimdal gudenes ankomst over regnbuebroen. Det er det samme hornet som skal blåse ved Ragnarok – Heimdal ser like godt om natten som om dagen, og han kan høre gresset gro.

Den meste kjente av gudene er Thor , han er Jordens sønn og kan sammenlignes med jordens symbol – Oksen (Minotaurus, på Kreta og Apis i Egypt). Thors´ bukker er jordiske symboler, og hans spesielle symbol, hammeren Mjølne, er først og fremst jordens og mineralenes verktøy. Hammeren peker på styrke, og gnistene som oppstår ved dens bruk, kan lette assosieres med lyn. Nordboerne mente at torden var lyden av Thors ferd over himmelen med bukkene sine. Blant de tolv gudene, er det bare Thor som ikke har hest. De andre gudene rir over regnbuebroen med sine hester, men må Thor vade til himmelen. Thors bukker har også en annen egenskap. Når Thor og de som måtte være i selskap med ham ble sultne, kunne de slakte bukkene og spise dem. Det var kun en ting de ikke måtte gjøre, og det var å brekke noen av benene til bukkene. Når dette ble gjort av, ja hvem andre enn Loke, var en av bukkene halt om morgenen.

Thor tilhørte en lavere himmel, dett ser vi i og med at slavene kommer til hans rike når de dør. Han var de svakestes og de nederst på rangstigens spesielle gud. Thor kan nok kjennes igjen i mye av det Jesus står for, noe de gamle nordboerne også la merke til. Derfor så de heller ikke det helt store meningen i å bytte bort Thor med Jesus, som for dem var en ukjent gud. For sikkerhets skyld bar de da også både hammeren og korset på seg i noen hundre år etter at kristendommen, med tvang, ble innført i Norden.

Ull er Thors sønn. Han er vinterens gud, som assosieres med nordlys og kulde. Han er også jaktgud, og bærer pil og bue. Han er ofte Odins stedfortreder om vinteren, når Odin er borte, på samme måte som Dionysos er stedfortreder for Apollon i vinterhalvåret, da han skal være opp i Hyperborernes land, landet med de lyse netter.

Tyr er krigsgud. Han er enarmet fordi han ved Fenrisulvens binding, hadde dristet seg til å legge hånden i dens gap. Tyr omtales også av Druidene , som ofret til ham. Tirsdag er tyrs dag, likesom Onsdag er Odins dag, torsdag er Thors dag og fredag er Freys dag.

I likhet med Vale , er Vidar en sønn av Odin, som han fikk av kjempekvinnen Grid .
Vidar er like sterk som han er taus. Han har sitt slott langt inne i skogen, og er livet og gjenfødselens spesielle gud. Han har en sko av jern. Med den trår han ned Fenrisulvens underkjeve, samtidig som han med sine kraftige armer løfter overkjeven til ulven. På denne måten tar livet av den i kampene ved Ragnarok.

Utenfor av den egentlige gudekrets på 12 guder, står det også andre som spiller en stor rolle i den nordiske religion.
Dette gjelder havgudene Ægir og Njord, som har fast plass på Aasheim, mens Odins bror Høner flyttet over til Vanaheim. Njords sønn Frey, som opptrer sammen med Asene mens Høner er fraværende, er landbrukets og vegetasjonens gud og beskytter. Han er luftens og vannets representant på landjorden, og han er hersker i Lysalfenes rike.

Freys skip , Skipblander , er skyenes symbol, og galten Gullbørste, er å sammenligne med solens stråler.
Det heter at det var Gullbørste som først lærte menneskene å pløye. Og etter som den tilhørte Frey, blir han symbolet på det vegetative liv, på fruktbarhet, grøde og alt som hadde med landbruk å gjøre. Sammen med Brage og Thor ble han husket ved gledesfester, som for eksempel julefesten. Gullbørste ble ofte brukt som symbol i de nordiske kongers hjelmer. Det var et bilde av Frey Olav Tryggvason hugg i stykker i folks påsyn, i Trondheim.

I den nordiske religionen, spilte gudinnene en stor rolle, først og fremst Freys søster Frøya, som kjørte et forspann av katter. Hun var den vakreste og mest avholdte av gudinnene, samtidig som hun var den modigste. Hun var Valkyrenes dronning, (det var Valkyrene som hentet de døde på slagmarken). Hun i spissen for Valkyrene da de arrangerte festene ved gudenes bankett i Valhall.

Loke og Svadilfare 
Odins merkelige hest, Sleipner, er for de fleste vanskelig å forklare. Man har ment at den var et symbol på vinden, og at det i folketroen er noe som peker på at den har noe med dødsriket å gjøre, men begge disse tolkninger er usikre. At Sleipner har åtte ben, det vet vi fra Snorre og fra steinen ved Sjangvide på Gotland – denne steinen er fra ca år 800. Vi vet at ifølge mytologien bærer Sleipner Odin både over land og hav, ja til og med ned til dødsriket dersom Odin ville dit.

Sleipner var gåtefull, og også hvor denne hesten egentlig kommer fra og dens tilknytning til Odin. Allerede i oldtiden hadde folk vanskeligheter med å forklare dens herkomst, og Snorre gjør det ikke lettere med den kommende historie, men den er ganske fornøyelig.

Snorre forteller:
"Da gudene hadde anlagt Midgard, og bygde Valhall, kom det en håndverker og tilbød seg å bygge en mur rundt det hele på tre vintrer. Den skulle bli så solid at Valhall skulle være trygg både for bergtroll og rimtusser, selv om de slapp inn i Midgard. Som betaling krevde han å få Frøya til kone – og så ville han ha sol og måne!

Asene snakket og rådslo, og avtalte med håndverkeren at han skulle få det han forlangte, dersom han bygde muren på en vinter. Men dersom det var den minste smule igjen på muren den første sommerdagen, skulle han ikke få noen betaling. Og han skulle ikke få hjelp av noen. Da han hørte disse betingelsene, ba han om å få hjelp av hesten sin, Svadilfare. Loke rådet dem til å gi sitt samtykke. Dette ble avtalt, og første vinterdag begynte han å arbeide. Med hjelp av Svadilfare slepte han stein til muren hele natten. Asene var veldig forundret over hvor store steiner den hesten kunne slepe, den gjorde dobbelt så mye som mannen. Men til deres avtale var det mange vitner og sterke eder. Avtalen var gjort så sterk, fordi håndverkeren , som var av kjempeætt, ikke følte seg helt trygg på at Thor ville gå med på avtalen når han kom hjem fra trolljakten østpå.

I løpet av vinteren, reiste muren seg, sterk og uinntagelig. Da det var tre dager igjen til vårsolverv, var alt sammen ferdig med unntak av borgporten. Da samlet Asene seg og forsøkte å finne en utvei, samtidig som de spurte seg om hvem det var som var ansvarlig for det uføret de var havnet i. De hadde ikke lyst til å gi fra seg Frøya, og de var forskrekket da de tenkte på at de hadde lovet å gi fra seg både sol og måne. Det, mente de, ville ødelegge både luft og himmel.

De ble enige om at Loke som hadde gått inn for avtalen, fortjente en hard død dersom han ikke kunne finne en løsning, slik at de slapp å betale håndverkeren hans velfortjente lønn. Asene gikk sterkt inn på Loke, som innså alvoret i Asenes trusler, og i angst svor han på at han nok skulle finne en løsning. En ting var sikkert: Mureren skulle ingen betaling få, det gikk han god for.

Og den samme kvelden, da håndverkeren kjørte ut etter stein med hingsten Svadilfare, kom det ei hoppe frem til dem og vrinsket. Da hingsten ble var hvilken tilstand hesten var i, ble den gal, sprengte tømmene og fulgte etter hoppa. Hun løp inn i skogen med hingsten etter. Håndverkeren etter for å fange hingsten, men hestene løp hele natten, slik at arbeidet gikk i stå. Verken den natten eller den neste dag ble det gjort noe som liknet på noe av det som tidligere var blitt gjort.

Når håndverkeren så at han ikke blir ferdig med arbeidet, ble han grepet av trollsinne. Men da Asene fikk se at det var en bergrise som de var kommet i forlegenhet til, var de ikke så nøye med de edene de hadde inngått! De sendte bud på Thor, som straks var på pletten, og i det samme var hammeren i luften. Der betalt han håndverkeren sin lønn! Han fikk verken Frøya, sol eller måne, og han ble nektet å dra tilbake til Jotunheimen. Der fikk Thor inn sitt første slag, så skallen sprakk i små stykker – og han sendte bergrisen ned under Nifillheim.

Men Loke, Loke hadde hatt slikt å bestille med Svadilfare, at han noe senere fikk et føll. Dette føllet var grått og hadde åtte ben, og det føllet ble den beste hesten både i Asenes og menneskenes verden."

Ragnarok 
Likesom alle vestlige mysterieskoler taler om de siste tider, har også all vestlig mytologi og religion sin dommedag. En slik dommedag er den logiske konsekvensen av en utvikling mot et mål. Slik er det i den greske mytologi, og slik er det i den nordiske, men ingen steder er de siste tider og det endelige oppgjør blitt beskrevet med slik kraft, og med så kunstnerisk virtuositet som i den norrøne religionen.

Gudene, eller Asene, tolererte på samme måte som Jahve, den onde – Loke i sin midte. Hele den norrøne religion er et veldig drama, hvor de gode og de onde makter måler kreftene med hverandre, og på den måten gir den spillerom for en meget fri livsutfoldelse av alle naturens og åndens krefter.

Etter hvert blir ondskapen i verden større, og det ser ut til at de onde kreftene er sterkere enn de gode. Sol og måne blir etter hvert innhentet av de forfølgende ulver, og når de blekner av redsel, virker det tilbake på livet på jorden. Vegetasjonen stanser opp, kulden tiltar og den fryktelige Fimbulvinteren setter inn tre år på rad. Ulvene Hati og Skøll får stadig mer næring av morderes og forbryternes ben, og til slutt sluker de Sol og Mani.

Da dette skjer, faller stjernene fra himmelen, og hele Yggdrasil skjelver. Fenrisulven, Loke og Helhunden Gram, sliter sine lenker i stykker. Dragen Nidhug gnager over den dypeste roten til verdenstreet Yggdrasil. Den røde hane, Fjaler, galer over Valhall og varselet blir gjentatt av hanene Gullikamp i Midgard og den mørke hane i Niflheim.

Nå blåser Heimdal alarm på sitt Gjallarhorn , og gudene møtes til kamp. Havets bølger løsner dødssegleren Naglfar, som er laget av de dødes negler, og av neglene som menneskene har klippet og ikke brent opp, og Lokes ætt skynder seg å bemanne den. Frostkjempene kommer med et annet skip fra nord.

Resultatet av kampen blir at Odin slukes av Fenrisulven, Thor dreper Midgardsormen, men blir selv drept av dens gift. Tyr og Helhunden Gram dreper hverandre, likeså Heimdal og Loke. Frey blir slått av Surt – men så kommer Vidar, som hittil har vært utenfor kampen og hevner Odins drap ved å ødelegge Fenrisulven. I mellomtiden er hele Yggdrasil slukt av Surts flammer, og Jorden synker i havet – dermed er hele naturen gått opp i kaos.

Men ut av kaos kommer en ny himmel og en ny Jord
Fra hver av de tre verdener er det to av gudenes ætt som har overlevd Ragnarok. Fra oververdenen er det Vidar og Vale, fra underverdenen kommer Balder og Hoder. Og jordguden Thor, etterfølges av sønnene Mode og Magne. Av de menneskelige vesener er det Lif og Lifhrasir, som har flyktet til Mimers skog, hvor de han ernært seg av morgenduggen, som overlever. Disse vesenene er det nå som tar den nye Jord i besittelse.

Selv om nesten hele universet ble ødelagt av flammene, ble den høyeste himmel, Gimle, skånet. Her har den høyeste Gud, som er uten navn, sitt sete, og holder dom over onde og gode. "Da kom det en som var enda mektigere, men Ham tør jeg ikke nevne," heter det i Voluspå. "få kan se lenger enn dit hvor Odin møter ulven." Etter Ragnarok og den endelige dommen, får de gode menneskene sin lønn i Gimle, mens de onde straffes i Nåstrand.

Fra giftflodene blir de slengt ned i den sydende kjelen Hvergelmer, med dragen Nidhug, dragen i det ytterste mørke.

Er straffen evig? Det siste verset i Voluspå lyder slik: "Der kommer den mørke drage flygende, den skinnende fra Nidafjellene i dypet. Over sletten flyr den – Døde legemer sleper Nidhug i sin forkledning – Nå må Nidhug synke." Etter Voluspå ser det ut som om også Nidhug, og dermed det ytterste mørke, bare er midlertidig.

Dverger og kjemper har sine slott, men de var utenfor kampen og straffes ikke, fordi de handler blindt. Men alle menneskene har fri vilje og dermed et ansvar, derfor kan de straffes og stilles til ansvar mer enn andre vesener, men de kan også få del i en høyere salighet enn all annen skapning.

Lofotpyramiden



Copyright © 2005 Lofotpyramiden X - Lofoten - Post til Lofotpyramiden