Som jeg har skrevet tidligere, synes det som om Jesus og Døperen Johannes begge var medlem av Esseerordenen, og her er det en tidligere prest i den norske kirke som mener det samme, samtidig som han underbygger min hypotese om at kristendommen har en kjerne av Mystikk - og at den kanskje har sine røtter i Egypt –

Andreas Bugge sier i forordet til sin far, dr. teolog Chr. A Bugges bok " Profetenes folk og Christusmysteriet" :

Min fars teologiske forskning førte ham etter hvert til den overbevisning at det var en sammenheng mellom kristendommen og de store religiøse verdier som representeres av Oldtidens mysteriesamfunn. Og at disse ble utkrystallisert av og i Kristus innen for Essernes orden, som fortsatt hadde tradisjonene fra de gamle profetene i Israel. Disse tradisjonene ble videreført av de eldste kristne menighetene, og bestemte synet på Det Gamle Testamentet, som også der var Bibelen."

Chr. A. Bugge mente at et av de viktigste spørsmålene når det gjelder (kristen) religionsvitenskap er: Hva er Det gamle Testamentet?" Han sier selv at spørsmålet synes lett å besvare: "Det er den gamle jødebibel. " Men det er ikke nok, mener Bugge, for nå kommer neste spørsmål: "Hvor kommer den fra?" Og fortsetter: "Dermed er vi inne i bunten av spørsmål som gjelder hele den nyere gammeltestamentlige bibelkritikk, en vitenskap som er av hundreårig elde, men som ikke gir så lett pålitelige, eller likelydene svar."

Et annet spørsmål som interesserer Bugge er mysteriereligioner, og han fortsetter: "Vi kan stille oss følgende spørsmål: Fantes det mysterieinnvielser i den jødiske verden før Kristus, og deltok Jesus i noen mysteriehandling, og var han en høyt innviet?"

Ja mener Bugge, "Det kan vi se blant annet i Det Nye Testamentet, i Jesus´ forklarelse på berget. At det er snakk om en profetinnvielse fremgår av det følgende:

For det første: Det er en mysteriehandling, og disiplene som overværer den, må ikke engang snakke om det blant de andre brødrene. Vi kan da spørre oss: Hvorfor ikke til de andre brødrene? Jo, Profetinnvielsen er den høyeste graden, og denne grads mysterier var lukket for dem med lavere grad .

For det andre: At handlingen foregår på et berg, stemmer godt med det vi vet fra mysteriene, - også berghytter forekommer.

For det tredje: Den virkelige leder av handlingen, er på mysterievis, i handlingens øyeblikk, ikke lenger noe sedvanlig menneske, han gjennomgår en forvandling til et høyere vesen. Denne initiasjonsfader representerer alltid den høyeste Gud, så også her.

For det fjerde: De sedvanlige elementer ved en mysterieinitiasjon finner vi her – visjonen, (for øyet) og forklaringen, den hellige tale, (for forstanden) "Dette er min sønn, den elskede," og så videre.

For det femte: Altså er det en mysteriehandling, men er det en Profetinnvielse? Ja, det er ifølge tekste en Epopti. Å være Epopt er ikke å være øre og øyevitne i sin alminnelighet, det heter på gresk Autopert. Derimot det å være Epopt, er å være øyevitne i en mysteriehandlings høyeste grad, og det er alltid Profetgraden!

For det sjette: Bisitterne ved handlingen var Israels største profeter, Moses og Elias.

Ellers inneholder denne gamle Hellige bok mange gåter, og ikke et profetord i teksten er gitt til egen tydning. Det må en på forhånd være på det rene med! Det må nemlig ikke oversees at da Profetene, disse Guds menn, var drevet av den Hellige Ånd, det var da de talte Guds Ord.

Etter Bugge spørsmål om hva Det Gamle testamentet er for en bok, kan vi kanskje, vi som er uten teologisk utdannelse, spørre om hva Kristendommen egentlig er. Den psykologiske forklaringen vil være at den er en arketypisk hendelse, som en gang i mellom dukker opp til bevissthetens verden. Men sjelden eller aldri så materiell og fullkomment som ved en Palestiner som vi kaller for Jesus Kristus, dersom vi skal tro kirkens lære.

Men dersom Kristendommen har et arketypisk mønster, ville det være naturlig at den har dukket opp flere ganger opp gjennom tidene. Og det viser seg at det stemmer. For slik som de mange heltemytene om guden, eller helten som dør ung for å frelse menneskeheten, er forløpere for Jesus´ voksne liv, har også Juleevangeliet en forløper - i Kina. Så det er vel her Lukas har funnet sin versjon av Jesu fødsel, for forbindelsene mellom Midtøsten og Kina var jo etablert lege før år 0.

I Verdenslitteraturen, Kappelens forlag, bind 1; " Oldtiden inntil år 500," står det:
"Av den eldste kinesiske litteraturen inntil Kung Fu-tze; er det bevart nøyaktig 305 dikt. Diktene handler om kjærlighet, hverdagens gleder og sorger, krig, fest, og foreldrekultus.

Antologien er inndelt i tre avedlinger: 1 – Feng, det vil si folkesanger, 2 - Ya, eller hoffsanger, og 3 – Sung, eller kultsanger . Avdelingen med hoffsanger består av elleve dikt. Det er lyriske dikt, offerdikt og mytologiske dikt. Et av de mest berømte, gjengir myten om Hirsefyrstens fødsel. Hirsefyrsten var stamfar til Chou-dynastiet. Diktet har åtte strofer, i Verdens Litteraturhistorie gjengis de tre første strofene i norsk oversettelse:

Hirsefyrstens fødsel Hun som fødte folkets stamfar det var Chiang Yuan. Hvordan det gikk til at hun fødte folkets stamfar? Hun maktet å bære frem sitt yin offer hun maktet å bære frem sitt szu offer for sønnløs ville hun ikke leve lenger Sin fot satte hun i Herrens fotspor, i sporet etter hans tå skalv hun og svulmet hun, hun ble velsignet det rammet henne som en tordenkile, det gikk fort hun fødte ham, hun gav ham bryst Det var Hirsefyrsten Hennes tid var fullbyrdet hun nedkom med sin førstefødte sønn Hun ble ikke sønderrevet og revnet ikke det skjedde uten skader og uten smerte Det var et under Herren i det høye var nådig Han tok imot hennes offer spart for pine fødte hun sin sønn. I en ussel bås ble han lagt kyr og sau stod omkring ham og gav ham ly I den vidstrakte skogen ble han lagt tømmerhoggeren i skogen fant ham På den kalde isen ble han lagt fuglene bredte sine vinger over ham Men fuglene fløy bort og Hirsefyrsten gråt Vidt og bredt hørtes det veldig var hans røst...

Da jeg viste fram dette diktet, var det en som ikke kunne godkjenne det. Det var ingen som kunne oversette noe fra kinesisk til norsk hevdet han. Dette viste meg at vi egentlig ikke er interessert i å søke sannheten, dersom det skulle vise seg at vår egen tro kanskje ikke er enestående eller unik.

At Kristendommen kanskje har sine røtter i religioner som ikke har noen forbindelse med jødedommen, ser ut til å skremme folk. Det er ikke første, og sikkert ikke siste gangen vi kan komme til den erkjennelse at det vi tror kanskje ikke er den eneste sannhet.

I en bok som kalles "Krishna, Buddha, Allah, eller Jesus," skriver Arild Romarheim at Krishna ble født på en "underfundig måte." Men Jesus ble født av ei jomfru, og hadde Jahve som far, det er ikke underfundig!

Straks etter at Jesus ble født, fikk Josef, Jomfru Marias mann (?) en drøm som viste ham at Herodes ville drepe alle guttebarn i Palestina. For Herodes hadde hørt at det var født et guttebarn, som i tidens fylde ville arve den jødiske trone.

Maria og Josef tok med seg Jesus, og rømte til Egypt. Dette var et bra land å søke sikkerhet i, nå som det var på Abrahams og Josefs tid. Og som Paul Brunton skriver i "Det hemmelighetsfulle Ægypten," mens han i solnedgangen betraktet Sfinksen og Keopspyramiden: "Her vandret Grekenlands filosofer og den unge Jesus i sine læreår."

Jesus fikk etter all sannsynelighet sin utdannelse i Egypt, i form av mysterieinnvielse Vi kan videre gå ut fra at han underviste Esseerne i Qumranområdet. I Det nye Testamentet ser det ut til at Jesus er ganske sikker på hvor han kommer fra og hva hans misjon er. Selv om han i et tidligere liv, var det buddhistene kaller en bodhisattva, det vil si en "fremtidig Buddha," eller opplyst, måtte han repetere sin viten nå i dette livet, og dette gjorde han i Egypt.

Døperen Johannes (rømte ikke til Egypt) utdannet seg mest sannsynlig hos Esseerne, hvor han nok lærte Jesus å kjenne i klosteret deres ved Dødehavet, der de begge mest ble innviet i den lære som de israelske profeter var opplært i. Jesus var ferdig utdannet først som trettiåring, så han gjennomgikk et stort pensum, og går jeg ut fra, han gjennomgikk sin individuasjonsforvandling før han trådte frem som menneskenes mål - og mening. Han hadde bare profetinnvielsen igjen, som han fikk i forklarelsen på berget .

Det eneste vi hører om Jesus før han står fram som ferdig utdannet og døpt av den samme Johannes, er at han er i diskusjon med prestene i Jerusalems tempel som tolvåring. Vi må regne med at Jesus i Egypts mysterieskoleundervisning lærte seg den riktige betydningen av hieroglyfene. Det var denne tolkningen som var gått tapt etter fangenskapet i Babylon, men der lærte de noe nytt som de tok med seg tilbake til Israel. De lærte å stole blindt på de skrevne hebraiske ord, som var oversatt fra de egyptiske hieroglyfene. De som oversatte og skulle tolket det Moses i sin tid hadde skrevet ned med hieroglyfer, var yppersteprestene og fariseerne. Ikke noe rart at de var forundret over Jesus´ kunnskaper, som vi kan lese i Lukas´ evangelium 2. 47 – "og alle som hørte ham, var ute av seg av forundring over hans forstand og svar." Jesus visste jo hva originaltekstene sa – han kunne Egyptisk.

Hvem Jesus var, og hvem han representerte, har det bestandig vært delte meninger om, også i hans egen levetid. Han blir, i hvert fall nå, kalt Jesus fra Nasaret, Jesus Kristus, Iskus, og mye annet. Jesus av eller fra Nasaret, Nasaret er da tenkt som en by som på den tiden skulle hete Nasaret, eller Nazaret. Noen forskere mener at det ikke fantes noen by med dette navnet på Jesus´ tid. Dersom dette er riktig, hva kan da navnet nasareeren komme fra? I Det gamle Testamentet, fjerde Mosebok, kapittel seks, vers en og utover kan vi lese:

"Og Herren talte til Moses og sa: " Tal til Israels barn og si til dem: Når en mann eller kvinne vil gjøre det Hellige løfte om å være nasareer og vie seg til Herren, skal han holde seg fra vin og sterk drikk; eddik av vin eller annen sterk eddik skal han ikke drikke og heller ikke noen saft som er tillaget av druer; verken friske eller tørre druer skal han ete. Så lenge hans innvielse varer, skal han ikke ete noe av det som lages av vintreet, fra kjerne til skall.

Så lenge hans innvielsesløfte gjelder, skal det ikke gå en rakekniv over hans hode, inntil hans innvielsestid er til ende, skal han være Hellig. Han skal la sitt hodehår vokse fritt, og så lenge han er innvidd til Herren skal han ikke komme nær noe lik. Ikke engang om hans far eller mor eller bror eller søster dør, må han føre urenhet over seg selv for deres skyld; for han bærer på sitt hode tegnet på innvielsen til sin Gud.------"

Og hva kalles nasareerne av grekerne? Jo, terapeuter, og kirkefaderen Ephinianos sier i sin bok Panarion XXIV :

"Og alle Christianere (kristne) kaltes den gang for Nozareere. Senere kaltes de for en kort tid Jesseere inntil disiplene i Antiotika begynte å kalle seg for Christianer. Men andre kalte dem for Nasareer, for nasoreernes sekt var til før Kristus, og de kjente ikke Kristus. Men også alle andre kalte dem for Nazareer."

Det er relativt lett å utlede Esseer fra Jesseer, navnet på dem som også ble kalt for Christianere. Her han vi igjen sterke indisier på at kristendommen kommer fra Esseerne, fra det sted som det er allment godkjent at Døperen Johannes kom fra.

Esseerne satte, ifølge Dr. teolog Chr. A. Bugge, inne med kunnskapene fra Profetsamfunnene i det gamle Israel, de kunnskapene som Moses brakte med seg fra Egypt. Profetene mistet sin makt da Saul ble innsatt som konge. Det kan se ut som om Jesus igjen ville innføre Profetsamfunnets lover, da han ikke ville forandre en tøddel på Moses´ lov.

Jesus kalles også Kristus – som vi bruker uten å tenke over hva det egentlig betyr, Kristus betyr "Den salvede," og den som ble salvet, var kongene i Israel. Og at Jesus var av kongeætt, er dokumentert i Bibelen – han har kongelige aner både på fars og morssiden. Selv om han ikke er i slekt ned Josef, (?) viser stamtavlen hans at han nedstammer fra David både fra Maria og Josef – altså en tronarving, som Herodes hadde grunn til å frykte, dersom Jesus hadde villet bli en jordisk konge.

I den første tiden etter korsfestelsen var det mange meninger om hva som egentlig hadde hendt. Noen mente at det ikke var Jesus som ble hengt på korset, men et substitutt. Andre mente at han overlevde korsfestelsen, og levde til han døde mett av dager i India De hevdet at han kunne ikke dø på den korte tiden han var korsfestet. Vanligvis varte dødsprosessen lenger, det hadde de erfaring med, for dette var en vanlig avstraffelsesmetode som Romerne brukte mot dem som hadde forbrutt seg mot den romerske statsmakt. (I dag har det også kommet en patolog som hevder at dersom det er rett det som står i Det nye Testamentet, at det kom blod fra Jesus´ side da en soldat stakk et spyd i siden hans for å se om han var død, så kunne han ikke vært død på dette tidspunktet – for når døden inntreffer, stanser blodsirkulasjonen og kroppen gir ikke fra seg væske. Hans konklusjon var at Jesus mest sannsynlig var skinndød, eller i koma.)

Bibelens skribenter mente at han døde på korset. Døde og stod opp fra de døde den tredje dag. Også her var det uenighet om måten han oppstod fra de døde på, om han oppstod i kjøtt og blod, eller om han oppstod i noe de kalte for oppstandelseslegemet, som vel må sees på som eterlegemeet, et psykisk legeme eller ånslegeme. I dag tror vel de som har tatt standpunkt i dette stridsspørsmålet, at det var en form for psykisk legeme han oppstod i.

Det er vel ingen annen religion som har så mange sekter som den Kristne, og i denne skiller den protestantiske verden seg ut som den sektene yngler sterkest i. Alle mener at det de tror på er den sikreste og den rette veien til frelse, uten å se at det både før Kristus. I andre religioner, er det mennesker som mener akkurat det samme. Nå er det kanskje på tide å se hva det er som forener religionene, i stedet for å se på hva som skiller dem?

et ser ut for at alle de store verdensreligionene har en grunntone som kan kalles for mysteriereligion. Dersom vi undersøker de forskjellige religioners mystiske grunnelementer, er det er ikke stor forskjell på dem. De fleste av oss vanlige mennesker tror vel ikke lenger at det bare er en vei til frelse, men at alle religioner har denne evnen – men hvor kommer religionene fra, og er de religionene som dominerte Norden før Kristendommens innføring, mindreverdige i forhold til Kristendommen? Hva trodde våre nordiske forfedre på?

Lofotpyramiden



Copyright © 2005 Lofotpyramiden X - Lofoten - Post til Lofotpyramiden