Salomos Tempelet ble planlagt av kong David, men av forskjellige grunner ble utførelsen overlatt til hans sønn og etterfølger. David nøyde seg med å skaffe en del materiale, og han begynte å innsamle den store kapital som var nødvendig for å bygge tempelet. Paktens ark som i tidens løp var flyttet til forskjellige steder, lot han bringe til Jerusalem hvor den senere ble satt inn i det ferdige Salomos tempel.

Etter at kong Salomo hadde erobret kananitterbyen Jebus, etter at han hadde flyttet hovedstaden fra Hebron til Jerusalem, befestet han byen og tok fatt på tempelbygget. Han måtte i den anledning benytte seg av fremmed hjelp og denne fikk han hos Hiram, som var konge av Tyrus, som ikke alene kunne skaffe de nødvendige materialer (sedertre fra Libanon, sypresser, metaller, etc.), men som også kunne skaffe dyktige kunsthåndverkere, kobbersmeder, steinhuggere og arkitekter. Byggingen begynte, antar vi, år 959 f.Kr og ble ferdig etter sju år, i år 952.

Ifølge mange øyenvitners uttalelser har tempelet gjort et overordentlig imponerende inntrykk. Dets idé som et uttrykk for Guds bolig på jorden gjør spørsmålet om dets utseende aktuelt for vår forståelse av arkitektonisk symbolikk. Tempelets beliggenhet, dets orientering og grunnplan er temmelig klar, det samme gjelder de indre delene. Dimensjonene av det hellige og det aller helligste viser seg å være det dobbelte av de samme mål som i tabernaklet og er omgitt av en serie andre rom som også er temmelig utførlig beskrevet.

Foran det hellige kommer forhuset som åpner seg utover mot den indre forgård i likhet med egyptisk og persisk byggemåte. De offentlige seremonier som folket i alminnelighet fikk delta i, var konsentrert i området foran forhuset. Derfor har spørsmålet om tempelbygningens front en særlig interesse, da det var om denne at hovedinntrykket samlet seg.

Med hensyn til arkitektonisk forbilde, har man vært oppmerksom på Egypt og en viss innflytelse herfra må antas. På den andre side kan fønikerkongen Hiram neppe ha spilt en nøytral rolle. Det ligger nær å anta at arkitekturen har vært en babylonisk-assyrisk utforming over en egyptisk tradisjon. Ut fra disse betraktninger har André Parrot, professor ved l´Ecole de Louvre og hovedkonservator for museet i Paris hevdet at den mest sannsynlige løsningen er at fasaden er kvadratisk. To frittstående pyloner på sidene minner både om egyptisk og babylonisk-assyrisk arkitektur. Fasaden mellom dem går ikke helt opp, slik at pylonenes øverste del som kubiske bygningsdeler. På forsiden av forhusets åpning står de to søylene Jakin og Boas, hvis dimensjoner er ca 11,3 +3,3 meter høye og 2,5 meter brede. En trapp mellom de to søyler fører fra forgården opp til forhuset. Dekorasjonen var sannsynlig en blanding av egyptiske og babylonsk- assyriske motiver, med egyptiske sfinkser og den bevingede sol - Behudet.

Salomos tempel ble ødelagt år 596 f.Kr ved Nebukanesars erobring av Jerusalem. Ved bortførelsen til Babylon ble hovedstammen av profeter tilbake i Jødeland, med unntakelse av Jeremias som dro til Egypt. Av praktiske hensyn ble de nødt til å organisere seg som munkesamfunn med et eller flere ensomt beliggende samlingssteder rundt om i landet. Men under deres nye livsvilkår ble deres religiøse kultus stimulert til en ennå større fromhet med meditasjon og bønn, og nå gjennomgår samfunnet en stigende utvikling ledsaget av håpet om en kommende Messias.

Det ser ut til at Herodes har gjort store anstrengelser for å vinne jødenes gunst, og en utmerket anledning tid det hadde han ved å gjenoppbygge tempelet mer praktfullt enn tidligere. Det hellige og det aller helligste ble nå som av Zebubabels (han bygde opp tempelet etter den første ødeleggelsen) beholdt som det opprinnelige Salomos tempel. Men den ytre fasaden ble større i og med at tempelet fikk to nye fløyer, slik at tempeltes fasade nå ble hele 62.75 meter, ellers ble nok fasaden holdt kvadratisk slik som den var tidligere, men da måtte også fasaden bli tilsvarende høyere. Da vil mest sannsynlig tempelet se slik ut: Fasaden kvadratisk 62.75 x 62.75 meter, forhusets åpning (ifølge Josephus) 15,5 meter, forhusets høyde (fortsatte Josepuhs) 44 meter, fra gulv til tak. På grunn av den store bredden blir det nødvendig å begrense forhusete åpning oventil, med en rundbue. Da den øverste del av pylonene er tilnærmet kubisk, ligger det nær å markere dette nedentil med en gesims, slik at formen blir nøyaktig kubisk, fordi kubusen etter jødisk oppfattning er et symbol på fullkommenhet.

Det tomrom som nå blir tilbake mellom kubusene blir sannsynligvis utfylt med en utforming som passer godt sammen med helhetsbildet. En passende arkitektonisk utforming ville da være en takkonstruksjon i form av en rett vinkel. Da det etter tradisjonen også skal finnes en seksoddet stjerne rett over forhustes åpning, ligger det nær å plassere denne i vinkelens triangel, som begrenses av gesimsen og den rette vinkel. Det rettvinklede triangel symboliserer Gud som skaper. Og treangelen over inngangen til forgården kan da symbolsk bli sett på som Guds altseende øye.

På sidene av forhusets inngang settes de samme søyler som i Salomos tempel. Mellom disse fører en trapp med tolv trinn opp til forhuset, hvert trinn en halv alen høyt.

Med hensyn til utsmykningen peker mange funn på at de store polyonflater har vært dekorert med et persisk motiv. Som stiliserte palmemotiver, druer, kolokvinter, perlemotiver og murtinder, gjenstander som også er nevnt i Bibelen. Om det kjempestore forheng som dekker inngangen til det hellige sier Josephus at det imiterte stjernehimmelen. Drueklaser av gull så store som en mann hang ned ovenfra. Ellers sier Josephus at partiet rundt forhallen var dekket av gull. For øvrig har antagelig dekorasjonene hatt et isprengt av rødt og blått, eller grønt slik som man kjenner dekorasjonene fra praktisk talt samtidige templer. Hovedinntrykket har vært: En sittende løve kledd i marmor og gull. Slik stod altså Salomos tempel fram i all sin herlighet da vår tidsregning begynte -

Lofotpyramiden



Copyright © 2005 Lofotpyramiden X - Lofoten - Post til Lofotpyramiden