På leting etter De Vises Sten
-Fragmenter fra et Bibliotek
Sammenføyet av Bjørn Solberg, Svolvær.

Da den egyptiske religion er en Mysteriereligion, er det kanskje på sin plass å komme inn på andre side med mystikken for å se hva dette kan være, sett fra vår verdensdel.

Ved mysterier forstår man læren om det hinsidige mennesket, det vil si det indre, høyere mennesket, det som overlever døden og skal utvikle seg videre i en fortsatt tilværelse. Dette hinsidige mennesket har man med seg allerede i dette liv og dets utvikling skal mest mulig utvikles her. Om dette hinsidige mennesket gjelder at det kan oppleves, men det kan ikke direkte sanses, det er oversanselig. Med det dennesidige mennesket og den dennesidige verden forstår man det direkte sanselige eller materielle, det som kan merkes med de fem sanser.

Likesom den materielle verden har sine spesielle lover, gjelder det samme i den hinsidige verden, men bare en liten minoritet har evne til glimtvis å iaktta denne verden, fordi de er i besittelse av oversanselige evner.

Når denne evne er særdeles godt utviklet kalles disse mystikere, de har en større eller mindre kunnskap om det mystiske eller skjulte. Den kunnskap vi har om det hinsidige i og utenfor mennesket, skriver seg fra det de nevnte mystikere har vært i stand til å fortelle oss. Dette har ført til at det fra eldgammel tid har vært organisert såkalte mysterieskoler hvor undervisningen foregår etter en bestemt utarbeidet plan og ved hjelp av symbolske virkemidler.

Bildende kunst, arkitektur, skulptur, retorikk, eurytmi, dikterkunst – og for de vanskeligste ting – rent abstrakte virkemidler som geometriske figurer, rytmer som kan uttrykkes ved tallsymboler og til slutt musikk og astrologi.

Men her er det det å merke seg at mysterienes astrologi ikke må forveksles med den vanlige astrologi, idet den rett og slett er en psykologi, det vil si en lære om menneskesjelens indre eller høyere vesen.

En logisk konsekvens av mysterienes lære er at det må finnes 12 forskjellige mennesketyper, vurdert etter deres indre "sjelelig-åndelige bygning." Derfor taler man om 12 guder,
12 disipler, 12 landsdeler, 12 soner på himmelen, som kommer til uttrykk i de 12 Zodiaktegn, 12 måneder i året osv.

Skjønt mysterienes lære ikke egner seg som kunnskap for det store flertall av menneskeheten, har det vist seg at bestemte personer, særlig kunstnere, diktere, forfattere og lærere har stor nytte av å stifte bekjentskap med visse elementer.

Oldtidens mysterieskoler bestod i prinsippet av tre forberedelsesgrader med tyngdepunkt i det moralske – deretter fulgte tre mysteriegrader. De såkalte mysteriespill som spilte en stor rolle i middelalderen, skriver seg fra forberedelses-gradene. Det finnes bare tre kjente skuespill som fortjener betegnelsen mysteriespill i egentlig forstand og det er skuespillene Jedermann, Goethes Faust og "Tryllefløyten. (Rudolf Steiner har også skrevet mysteriespill). De Eleusinske mysterier er den hovedkilde hvorfra det greske drama har utviklet seg. Praktisk talt alle de mest betydelige greske dikterne er innviet i mysteriene. Den største av dem, Aiskylos, ble anklaget for at han i sine dramaer, særlig i det mest berømte av dem, Prometeus, hadde røpet mysteriene, hvilket var forbundet med dødsstraff. Imidlertid kunne han bevise at han ikke var innviet i de Eleusinske mysterier, men i de Pytagoreiske, som sikkert har stått like høyt. Ved de store religiøse fester pleide de å oppføre korsanger sammen med musikk og dans til ære for guden Dionysos. Han var sollysets og livskraftens gud, symbolisert med vinstokken og drueklasen.

I disse korsanger møtte Aiskylos først en, sener to skuespillere som hadde forbedret det sceniske utstyr ved dekorasjoner, staffasjefigurer og spesielle drakter. Samtidig som han la stor vekt på den kunstneriske utførelsen av musikken og dansen som fulgte oppførelsene. Det greske teater var friluftsteatre og dansene var ikke det vi i dag kaller dans. Det var plastisk rytmiske bevegelser som hadde til hensikt å illustrere de sjelelig-åndelige brytninger som foregår i menneskesjelen.

Copyright © 2005-2010 Lofotpyramiden