KLIKK! Lofotpyramiden

På leting etter De Vises Sten
-Fragmenter fra et Bibliotek

Sammenføyet av Bjørn Solberg, Svolvær.


Kapittel 18
Osiris

Osiris som var den eldste av Nuts´ (Himmelen) og Sebs´ (Jordens) barn, ble satt inn i Egypts regjering og hevet med dette egypterne opp til et kultivert folk. Han lærte dem å dyrke jorden, gav dem lover, og fortalte dem om Gud(ene). Etter dette dro han til andre land og kultiverte folk der.

Under Osiris´ fravær ble Egypt styrt av hans søster Isis med kraft og klokskap. Hun klarte på en effektiv måte å hindre at Osiris´ bror, Thypon (den jødiske Set) klarte å tilrive seg makten. Men da Osiris kom hjem, gjorde Thypon en avtale med syttito sammensvorne og la onde planer for å kvitte seg med sin bror.

Thypon fikk laget en vakker likkiste som var tilpasset Osiris´ legemsstørrelse. Han innkalte til gjestebud, hvor kisten ble vist frem til de innbudte. Mens gjestene var samlet og beundret den vakre likkisten, sa Thypon at han ville gi den til den som den passet best til.

Alle prøvde kisten, men den passet ingen, før Osiris kom.

Da Osiris la seg i kisten, sprang de sammensvorne fram, helte varmt bly i kisten, satte lokket på og festet det med nagler. Derpå ble kisten kastet i Nilen. Kisten ble ført mot havet og stanset ved kysten av Bablos, hvor den satte seg fast i en busk. Denne vokste hurtig opp om kisten til et vakkert sedertre som skjulte den helt. Landets konge beundret dette vakre treet, som han fikk hogd ned, for å bruke stammen som en søyle under taket i palasset sitt.

Ved budskapet, om Osiris´ død, sørget hele landet, og noen folk, som ble kaldt Panerne, ble så forskrekket, at uttrykket ”Panisk skrekk” siden har stått for den største forferdelse. Men mens hans legeme var dødt, levde hans ånd videre, og i en fugls skikkelse dalte han ned over den sovende Isis og unnfanget sønnen Horus eller Hor-pe-chrot, eller som han også blir kalt Harpokrates.( Når han avbildes sitter han enten på fanget til Isis, som forbildet for den kristne symbolikken med jesusbarnet på Marias fang, eller han vises som en ungdom med den egyptiske dobbeltkrone med pekefingeren opp foran munnen – taushetens tegn. Rundt halsen har han gjerne et kjede med hankekorset som anheng – hankekorset er et evighetssymbol – eller tegnet for evig liv.)

Den sørgende Isis gav seg ut på vandring for å søke etter Osiris´ lik. Hun fikk vite hvor kisten hadde havnet, tok plass som amme for kongens sønn, og etter at hun hadde brent ham for å gjøre ham udødelig, åpenbarte hun sin guddommelige natur, ba om å få kisten som var i søylen, skar den ut og tok den med tilbake til Egypt.



Mens hun besøkte Horus, satte hun kisten til side. Denne ble funnet av Thypon som var på jakt i området. Han gjenkjente liket, skar det i fjorten deler og spredte det på forskjellige steder ut over hele Egypt. På nytt måtte Isis ut på leting, og hun fant alle delene, unntagen én. Der hun fant en del av Osiris, gravde hun den ned. På, denne måte fikk Egypts fjorten landsdeler en part i Osiris´ legeme, og på disse stedene ble det bygd et tempel. Men til tross for Thypons ødeleggelse, stod Osiris opp fra de døde, men han gav avkall på å leve i denne verden, han valgte i stedet Dødsriket.

Horus vokste opp, og bestemte seg for å hevne sin far. Det ble en langvarig krig mellom Horus og Thypon, men Horus vant til slutt, og overleverte ham i Isis´ varetekt. Men da Isis i stedet for å drepe ham, satte ham fri, ble Horus så forbistret at han rev kronen av hodet hennes.

Thypon opptok sin kamp mot Horus, under påskudd av at han var uekte født, men kampen endte til slutt men Thypons totale nederlag. Han ble forvandlet til et svin, og ble hersker over de usaliges rike. (Det finnes også andre fortellinger om Thypons endelikt.)

Thypon, eller Set, var en jødisk gud, og en religionsforsker, hevdet at Set var identisk med El, eller Elohim, jødenes gud, inntil Moses. ”Denne verden,” sier Plutrak, ”som i skapelsen og etterpå er sammensatt av to motstanderes, men ikke helt like store krefter, for det gode har overmakten. Men tilintetgjørelsen av det onde er umulig, da dets makt er så altfor nøye sammenvokst med altets legeme og sjel. og bestandig kjemper de onde maktene en kamp mot de gode. I sjelen svarer fornuft og forstand, som vår fører og Herre over det gode, til Osiris, mens Thypon er representert ved det titaniske, ufornuftige og her hører også det lidenskapelige hjemme.”

Historien om Osiris, får meg umiddelbart til å tenke på det som Bibelen forteller om Moses

– hans reise på Nilen – om historien om at Isis var amme til kongens sønn, og bilder av Isis med Horusbarnet på fanget minner meg om de bilder vi ser av Maria og Jesusbarnet. Likhetene er til de grader slående, at det ikke kan være noen tilfeldighet, men en etterligning.


Forrige kapittel




Kapittel: 18 Mystikk, Mystikere og Mysterier



Kap.01: I begynnelsen
Kap.02: Hvordan det hele begynte
Kap.03: Jungs Visjon
Kap.04: Platon – en ny opplevelse!
Kap.05: Et besøk i den egyptiske tankeverden
Kap.06: Logoslæren
Kap.07: Poimandros
Kap.08: Smuler fra Hermes Mysterievisdom
Kap.09: Jesus og Nikodemus
Kap.10: Hellige og velsignede visjoner
Kap.11: Naturfilosofiske betraktninger
Kap.12: Om inkarnasjon og utvikling
Kap.13: Profetier om verdensutviklingens forløp
Kap.14: En bønn
Kap.15: Hermes avskjed
Kap.16: Advarsel om å oversette de hermetiske bøker til gresk.
Kap.17: Egypternes Dødsrike
Kap.18: Osiris
Kap.19: Mystikk, Mystikere og Mysterier
Kap.20:
Mystikeres beskrives av sine opplevelser i den henrykte tilstand 
Kap.21: Liv etter døden?
Kap.22: Religion og kultur
Kap.23: Fra Egypt, via Israel til Kristendommen
Kap.24: Bibelen – UFO - utfordringen og Esekiel
Kap.25: Jobs Bok
Kap.26: Salomos tempel
Kap.27: Esserordenen - Jødisk - Kristelig mysteriesamfunn
Kap.28: Hva er Kristendom?
Kap.29: Den nordiske mytologi, eller religion
Kap.30: Den esoteriske kjerne i Norrøn religion
Kap.31: Arvesynden – Karma
Kap.32:
Reinkarnasjonstanker i Bibelen
Kap.33: Arven fra Gnostikerne
Kap.34: Var Jesus gift?
Kap.35: Middelalderen - hvor mørk var den egentlig? - Alkymistene
Kap.36: Syv samtaler med de døde
Kap.37: Katharene
Kap.38: Sagnet om Den Hellige Gral
Kap.39:
Volfgang von Eshenbachs fortelling
Kap.40:
Gralen – Kabbala - Spørsmål som lengter etter svar
Kap.41: Blasfemi? - Bare en metafor?
Kap.42: Tempelherrene - Tempelherrenes fall
Kap.43: Tempelherrene – Mystikk og legender
Kap.44: Hvem var Merovingerne?
Kap.45:
Avsuttende bemerkninger



Copyright © 2005-2010 Lofotpyramiden