De guder som Hermes lignet, ba ham følge dem, og han stod i ferd med å stige opp mot stjernene. Hans etterfølger, som var hans sønn Tat, overtok de kunnskaper som han hadde fått. Ikke lenge etter ble Æskulap, også kalt Imethus, Pthas sønn, som også kalles Hephaisstos, og alle de andre menn som etter det allstyrende forsyns vilje bestemt til med den største nøyaktighet, å utforske sannheten om den Himmelske lære. Men Hermes overleverte ikke læren
i sin helhet, ikke en gang til sin sønn Tat, for Tat var veldig ung, og slik talet Hermes :

” Jeg har med åndens altseende øye sett de usynlige ting. Mens jeg utforsket dem, kom det nøyaktig kunnskap om sannheten til meg langsomt og gradvis..... Nå må jeg overgi disse Hellige symboler
om de kosmiske elementer. Og etter at jeg har fremsagt en bønn over dem, må jeg dra til Himmelen.

Det sømmer seg ikke, min sønn, at jeg etterlater
meg denne beretning ufullstendig. Jeg må fortelle
deg alt hva Hermes sa da han nedla sine bøker.

Slik talte han:
”Måtte I Hellige bøker, som er skrevet av mine forgjengelige hender, men som er salvet med uforgjengelighet av Ham som er herre over alt,
måtte I bli bevart gjennom alle tider, og måtte I
forbli usett og uoppdaget av dem som skal gå til og
fra dette lands sletter, inntill den tid kommer da Himmelen skal unnfange vesener som er dere verdige.”

Da Hermes hadde frembrakt denne bønn over
sine henders gjerninger, ble han mottatt av de
evige soners Helligdom .