På leting etter De Vises Sten
-Fragmenter fra et Bibliotek
Sammenføyet av Bjørn Solberg, Svolvær.

Hermes vet hva gjennfødsel er, og forsøker å forklare det for sin sønn Tat , som har bedt om det. Svarene kan forekomme noe uforståelige, men er utvilsomt forbilde for Bibelens historie om Jesus og Nikodemus:

Tat: ”Jeg bønnfaller deg om å gi meg det jeg mangler, som du sa du ville, da du lovet meg å fortelle om gjennfødsel. Jeg vet ikke, Du Trefold Store, fra hvilket morsliv et menneske kan bli født på nytt, og heller ikke på hvilket sted.”

Hermes: ”Min sønn, morslivet er visdom som unnfanger i taushet, og sæden er den gode.” Tat: ”Hvem er det som avler? Jeg er helt i villrede.” Hermes: ”Guds vilje, min sønn, er det som avler.” Tat: ”Si meg så, hvem er det som formidler at en gjennfødsel finner sted?” Hermes: ”Et menneske som er Guds sønn, som arbeider under lydighet og vilje.” Tat: ”Hvilket menneske er det som fremstår ved fødselen?” Hermes: ”Den som fødes er en annen. Han er en Gud og sønn av Gud. Han er altet, og er i altet, for han har ingen av de lavere materielle stoffer. Han er delaktig i de fornuftige tings vesen, fordi han er sammensatt av Guds makt.” Tat: ”Far dine ord er gåter, mener du at du taler som en far til sin sønn?” Hermes: ”Disse ting kan ikke læres, min sønn, men dersom Gud vil, kan han gjenkalle det i vår erindring.” Tat: ”Men det du sier er jo umulig, far. Det gjør vold på sunn fornuft. Når du behandler meg slik, har jeg grunn til å spørre: Er jeg en fremmed for min far? Nekt meg ikke din nådegave! Jeg er din ektefødte sønn! – Forklar meg hva gjenfødsel er!”

Hermes: ”Hva kan jeg si, min sønn? Disse ting kan ikke læres, og det er umulig å se det med dine øyne, som er laget av materielt stoff. Jeg kan ikke si mer enn dette. Jeg vet at med Guds barmhjertighet, er det inne i meg oppstått en form som ikke er skapt av materie. Jeg er gått ut av meg selv, og gått inn i et udødelig legeme. Jeg er ikke lenger det mennesket jeg var. Jeg er gjenfødt i ånd – og den materielle form, som før var min, er fjernet fra meg. Jeg er ikke lenger en farget håndgripelig gjenstand, en gjenstand med håndgripelige dimensjoner. Nå er jeg fjernet fra alt dette, og alt det du ser med dine materielle øyne. For slike øyne som dine, min sønn, er jeg usynlig.”

Tat kan fremdeles ikke forstå dette, og Hermes´ videre forsøk på en forklaring er uten resultat. Til slutt sier Tat: ” Er det da utenfor min evne, å gripe det ulegemlige?”

Hermes: ”Måtte Himmelen forby det min sønn. Trekk det inn i deg, og det vil komme. Vil at det skal være, og det vil skje. Hold opp å arbeide med dine legemlige sanser, da vil Gud fødes i deg. Men dersom du vil bli gjenfødt, må du rense deg fra materiens ufornuftige plager.”

Omsider går det opp for Tat hva gjennfødsel er, og han sier:

”Far, nå ser jeg i min ånd! Jeg ser at jeg er selve altet! Jeg er i himmelen og på jorden! Jeg er i dyr og planter! Jeg er et barn i mors liv, et barn som er født, og et barn som ennå ikke er født! Jeg er tilstede over alt.”

Hermes: ”Nå når du har lært dette av meg, min sønn, må du love å være taus, og ikke fortelle noen hvordan gjennfødsel foregår, slik at vi ikke regnes blant dem som skader Universet!”

Forrige kapittel

Copyright © 2005-2010 Lofotpyramiden