Frans av Assisi (Francesco d'Assisi)
-Frans omtalte fuglene, dyrene og naturen som brødre og søstre

Frans av Assisi ble født i Umbria i Italia i 1182 og døde i 1226.
I 1210 grunnla han «minstebrødrene» som i dag er bedre kjent som «fransiskanerne».
I 1228 ble han erklert som helgen.
Frans var en befrier og fredsstifter som kom fra en rik familie, men kledde seg naken for sin gud og ville ikke eie noe for å kunne nyte fattigdommens privilegium.
I ungdomstiden lærte han latin og fransk, og var ellers en livsglad yngling som levde et overfladisk, sorgløst liv sammen med sine venner. I tyveårene ble han sendt ut i krig, der han på veien møtte en mann som var blitt fattig og svært dårlig kledt. Han ble slått av medlidenhet og byttet klær med mannen.
En dag kom han til den lille forfallende kirken som var viet til helgen San Damiano. Her opplever han en mystisk ekstase og synes å høre en stemme som kommer fra korsbildet over alteret. -Fransiskus, ser du ikke hvordan huset mitt faller i ruiner? Gå og gjenreis det for meg.
Frans omtalte fuglene, dyrene og naturen som brødre og søstre noe som kommer tydelig fram i Solsangen.
Han forkynte Jesu ord, arbeidet for fred og levde et liv i neste-kjærlighetens tjeneste i absolutt fattigdom, selvfornektelse.
I 1225 skrev han det første betydningsfulle dikt på italiensk, Solsangen eller Skapningens Lovsang som senere ble endret til salme.
Frans har inspirert kristne over hele verdenen i over 800 år med sitt budskap. Minnedagens hans er
4 oktober.
Les mer om hans liv: katolsk.no
Frans av Assisi Bønn
Bønnen er skrevet av ukjent forfatter rundt første verdenskrig og er inspirert av han liv og tjeneste.
 |
Herre!
Gjør meg til et redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hat råder,
La meg bringe forlatelse der urett er begått,
La meg skape enighet der uenighet råder,
La meg bringe tro der tvil råder,
La meg bringe sannhet der villfarelse råder,
La meg bringe lys der mørket ruger,
La meg bringe glede der sorg og tyngsel råder!
Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste,
Ikke så meget å bli forstått som å forstå,
Ikke så meget å bli elsket som å elske!
Di det er gjennom å gi man får,
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv,
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!
Det er ved å dø at man oppstår til evig liv.
Amen. |
Det finnes flere oversettelser og tolkninger av denne bønnen.
Herre, gjør meg til et redskap for din fred.
Hjelp meg å spre kjærlighet der hatet hersker, tro der tvilen råder, håp hvor der er angst og nød. Hjelp meg å bringe forlatelse der urett er begått, å skape enighet der det er strid, å spre lys hvor der er mørke, å bringe glede der sorgen tynger.
Mester, hjelp meg å søke, ikke så meget å bli trøstet som å trøste, ikke så meget å bli forstått som å forstå, ikke så meget å bli elsket som å elske. For det er ved å gi at vi får, ved å tilgi at vi selv blir tilgitt, ved å miste vårt liv at vi vinner det. Og det er ved å dø at vi oppstår til evig liv.
Solsangen eller Skapningens Lovsang
Lovet være du, min Herre, med alt du har skapt.
Særlig herr bror Solen, som gir oss dagen,
og du gir oss lys ved den.
Og den er skjønn og stråler med stor glans.
Av deg selv, aller høyeste, er den et avbilde.
Lovet være du, min Herre, for søster Månen og stjernene,
på himmelen skapte du dem klare og kostelige og vakre.
Lovet være du, min Herre, for bror Vinden
og for luften og skyene og himmelen og allslags vær,
for ved det lar du all din skapning få livets opphold.
Lovet være du, min Herre, for søster Vannet
som er nyttig til alt og ydmykt og kostelig og vakkert.
Lovet være du, min Herre, for bror Ilden,
for ved den lyser du opp i natten.
Og den er skjønn og sterk og mektig.
Lovet være du, min Herre, for søster Jorden, vår mor,
som oppholder oss og som leder oss
og frembringer frukter og gress og fargerike blomster.
Lovet være du, min Herre, for alle dem
som tilgir av kjærlighet til deg
og lider vondt og overlast.
Lykkelig er den som bærer det med tålmod,
for av deg, aller høyeste, skal han få sin krone.
Lovet være du, min Herre, for vår søster den legemlige død,
som ikke noe levende menneske kan unnslippe.
Ve den som dør i dødssynd.
Lykkelig den som lar din hellige vilje skje,
for den annen død skal ikke ramme ham.
Lov og velsign min Herre og takk ham,
og tjen ham med stor ydmykhet.
Asissi - Italia
Den Franciskanske Lægorden - Dansk
albanet - Norsk
franciscanfriarstor.com - Engelsk
wikipedia - Norsk
Katolsk.no - Norsk
Nrk
Toppen
Copyright © 2006-2010 Lofotpyramiden |