Svolvær -et kultsted i førkristen tid.

Luftige tanker om Fløyfjellet, Svolværgeita og byens betydning i hedensk og førkristen tid.

Svolvær ligger ved foten av Fløya og Fløyfjellet med det spesielle utspringet ”Svolværgeita”. Hvordan disse navnene er blitt til vet vi ikke men mange har hatt tanker om opphavet til disse navnene opp gjennom årene, uten at man har fått tilfredsstillende klarhet i navnenes betydning og opphav. Dette gir inspirasjon til fortsatt å fundere, men om man kommer nærmere en sannhet vil man vel aldri få rede på. Når det gjelder navnet  ”Svolværgeita” så er det et relativt nytt navn på dette utspringet i Fløyfjellet da vi vet at ”geita” fra gammelt av ble kalt ”Kjerringa og Kallen” eller Svolværguri , Svolværgygra eller jotunkvinnen. Hvor gammelt navnet på Fløyfjellet og Fløya er vites ikke.

Flere har spekulert over navnens betydning og det mest spenstige forslaget jeg kjenner til er om fjellet har fått navn etter gudeskikkelser i den fruktbarhetsreligionen som stod sterkt i Norge i hedensk og førkristen tid. Knut Varberg, som er svært interessert i Svolværs historie, mener det er en tanke å ta med seg at Fløyfjellet kan være oppkalt etter Frøy som var sønn av Njord, vaneguden som rådde over vind og sjø og at Fløya (toppen av fjellet) er oppkalt etter hans søster Frøya som var offerprestinne, kjærlighet og fruktbarhetsgudinne. Frøy som var offerprest var også gud for fruktbarhet. Frøys dyrkelse var utbredt over hele Norden, og mange stedsnavn rundt i Norge og Skandinavia viser at mange helligdommer har vært viet til ham. Vi vet at hedensk og førkristen tankegang var sterkt rotfestet i Svolværområdet ut i fra funn og fornminner bl.a. på Storemolla og på Kjepsøy som var et tingsted, muligens helt fram til år 900 e kr. Jeg mener at man ikke kan se helt bort i fra Knut Varbergs tanker om at dyrkelsen av Frøy også var sterkt rotfestet her i området. Svolværgeita ble som sagt også kalt ”Jotunkvinnen” og man kan fundere på om navnet kan gjenspeile Jotunkvinnen Gerd og da med tanke på hennes forening med vanen Frøy. Med utgangspunkt i dette kan man tenke at det er en sammenheng mellom navnet på Fløyfjellet og Svolværgeitas symbolske betydning dersom man tar utgangspunkt i det gamle navnet ”Kallen og Kjerringa”. Svolværgeita kan fra gammelt av blitt oppfattet som symbol for ”Det hellige bryllup,” ”Hieros gamos.”  Forenklet sagt, foreningen mellom motsetninger. Og i geitas tilfelle, forening mellom Æsenes og Vanene, symbolisert gjennom foreningen mellom Gerd og Frøy og som igjen har gitt opphavet til navnet på utspringet i Fløyfjellet, ”Kjerringa og Kallen” eller ”det forelskede par” som Kaasbøl skriver. Studerer man Svolværgeita kan man faktisk i rett belysning lett se to personer, der den som står mot vest er halvt vendt mot byen og holder venstre arm rundt personen som står på østsiden og som er vendt mot byen. Litt av handen sees på skulderen. Høyre arm holder han opp mot personen til høyre. På personen til venstre er det en lysning i fjellet som kan minne om et skjold.   Skal man trekke dette enda lengre så ser man på de gudebildene som ble funnet under utgravningen av høvdinghuset på Borg som også muligens symboliserer ”Det hellige bryllup” mellom Frøy og Gerd at guden til venstre holder høyre armen opp mot den andre gudeskikkelsen. Slik ”det forelskede” par i Svolværgeita framstår. En annen merkelighet er at det fortelles at enkelte fiskere helt opp til forrige århundre rodde inn til Instadvika i Øverværet, rett nedenfor Svolværgeita, og ofret en fisk før de leverte fangsten. Hvem de ofret til forteller historien ingenting om. Men man kan anta at det ble ofret for å få ”god fangst” under fisket. Og da er det nærliggende å tro at det ble ofret til fruktbarhetsguden Frøy. Det kan og nevnes at ”det første Svolvær”, gården Svolvær, lå rett under Svolværgeita og var kongens gård, og de eldste funn som er gjort i Svolvær er under en ”hellar” som også ligger rett under geita. Man kan og lure på hvorfor Svolvær er det yngste fiskeværet i Lofoten. Man regner med at det har bodd folk i Svolvær fra midten av 1300 tallet og utover, men noe nevneverdig fiskeindustri fikk vi ikke før på begynnelsen av 1800 tallet. Så hvorfor ble det anlagt fiskevær både aust og vest for Svolvær men ikke i Svolvær. Ingen ting i vår fiskerihistorie skulle tilsi at det ikke var fisk på Hølla i tideligere tider. Kan en av grunnene kunne ha vært at det var fordi menneskene som kom hit i tideligere tider oppfattet Svolvær som ”gudenes sted?” Kjerringa og Kallen, tegnet av Knut Varberg. Frøy og Gerd. Gudebilde funnet under utgravning av høvdinghuset på Borg. Les mer om bildene En artig tanke er at våre forfedre som laget gudebildene som ble funnet på Borg hadde Svolværgeita som utgangspunkt for utformingen av bildene.    Et sted som klart og tydelig var visualisert gjennom dette utspringet i fjellet som for dem måtte være et gudskapt symbol. Symbolet på foreningen mellom Frøy og Gerd. Kjerringa og Kallen, det forelskede par. Og at Svolvær i århundrer etter de første som kom hit ble oppfattet som et kultsted.  Et sted der de tilbad og ofret til fruktbarhetsguden Frøy. Vi mennesker kan være svært så overtroiske og i tideligere tider stod vel overtroen enda sterkere blant folk flest enn i dag. Så det kan hende at fiskere og de som handlet med fisk trodde at dersom de etablerte seg her i Svolvær, stedet der gudene holdt til, så ville de bli forfulgt av dårlig fiske og uhell. Oktober 2006 Bjørn Kenneth Hansen

Lofotpyramiden