Lofotpyramiden - Gudinnegrava på Einangen

Einangen -et hellig sted

Gudinnegrava på Einangen. Det som kan være et alter eller en offerstein sees like ved gravrøysa.

På et høydedrag mellom Ramsvik og Sennesvik på Vestvågøy i Lofoten ligger en ikke fullvoksen jente begravet i den største og eldste sirkelrunde steingrava i Nord Norge.

Denne germanske gravrøysa er fra omkring år 100 e kr. og har utsyn østover mot Vestfjorden og vestover mot Buksnesfjorden og Norskehavet. På dette høydedraget kan
det være svært værhardt så det finnes ingen boplasser i nærheten av grava.

I tiden før Kristus var det mer vanlig å gravlegge sine nærmeste like ved der de hadde boplassen sin. Man kan og anta utifra funn av andre gravsteder fra denne tiden at man begravde sine kjære i samme område. På Einangen ligger denne ungjenta helt alene.

Utsyn fra gravstedet, østover mot Sennesvik og Vestfjorden. Innersia av Lofoten.

Jeg har tideligere fundert på om denne jenta som ligger gravlagt i denne store grava på dette spesielle stedet kan ha vært oppfattet og tilbedt som en "gudinne". En gudinne som døde i ung alder og som kanskje kan ha vært den siste personen i en aktverdig ætt.

Dette med tanke på gravens størrelse, plassering og utifra andre funn og fornminner som tilsier at det har bodd et høystående folkeslag i Lofoten i tideligere tider.

En ting man kan slå fast med sikkerhet er at denne jenta hadde en meget høy status blandt folk som levde i Lofoten på den tiden. Og når hun døde så valgte de å ikke gravlegge henne slik som skikkene var på den tiden.

De valgte høydedraget på Einangen som gravsted, og man kan sannelig lure på hvorfor?

Kan det være at dette høydedraget hadde en spesiell betydning for de som bodde her på den tiden?

Kan høydedraget vært sett på som et kraftsenter,
et senter som gav kraft og styrke til religøse sermonier?
Et hellig sted? Der stedets beliggenhet, med utsyn mot solens stigning i øst til solens nedgang i vest også har
hatt betydning.

Kan det være at mennesker i tiden før og rundt Kristi fødsel brukte høydedraget på Einangen til sermonielle sammenkomster? Sammenkomster som kanskje var forbundet med tilbedelse av sola?

Dette får man nok aldrig vite.

Det vi vet med sikkerhet er at sensitive mennesker fra inn og utland føler "noe hellig" ved dette stedet. Fler og fler mennesker søker til dette høydedraget som om det har en slags tiltrekningskraft.

Einangen. Grava ligger i linje rett overfor de to bilene som står parkert.

Alteret som ligger på sørsiden av grava.

Vi vet jo at steialdermenneskene brukte å utføre sine religiøse ritualer i huler, og i Lofoten, ritualer for å komme i kontakt med sine guder i andre dimensjoner. Men disse ritualene var mest sannsynlig forbeholdt kun enkelte medisinmenn og invidde.

Høydedraget på Einangen kan ha vært et hellig sted for folk flest. Et sted de søkte for å for å tilbe og ofre til f.eks. solen. Et sted for bønn og meditasjon.

Utsyn fra gravstedet mot vest. Ramsvik, Buksnesfjorden og bak fjellrekken, Norskehavet.

Et sted der tankene fikk flyte fritt i harmoni med det storslagne utsyn man har både øst og vestover.

Et sted der de følte nærhet til "alt det skapte".

Et sted der de følte "The spirit of Lofoten".

Gjennom overgivels "til øyeblikket".

Bjørn Kenneth Hansen
Oktober 2006

Lofotpyramiden