På fjelløya Trenyken som stikker opp
av havet som en tretagged krone, som
og kan minne om en trekant, en firkant og en sirkel, ligger det ei hule som heter Helvete.
Inne i hula er det bl a malt to gude-skikkelser som er framstilt med to horn og kun fire fingrer på den ene hånden.
I mellom seg er det en mindre figur
som kan minne om et barn.
Min første tanke var at disse rødmalte menneskelignende figurene symboliserte en familie som hadde gudestatus.
Og at troen deres var rotfestet i tre-enighets tanken. Faderen, Moderen og Barnet.
Forskerne anslår at ritualene som har
vært utført i forbindelse med malerienene er av sjamanistisk karakter. Det er meget mulig, men man ser og at i egyptisk mysteriereligion at Isis og Hator og var framstilt med to horn for å symbolisere deres guddommelige status.
Arkeologene kan ikke med sikkerhet si hvor gamle maleriene er men de stadfester dem utifra funn av ben fra bl a sel som er funnet i nærhet av maleriene
og som de mener har vært ofret. Disse benrestene skal være ca. 3000 år gamle.
Om bildene vitner om personer med gudestatus som levde i Lofoten og som kommende slekter tilba eller om disse personfigurene illustrerte guddomer
som de kun har hørt om gjennom slekters historie og religions
fortellinger vites ikke.
Vi vet heller ikke om menneskene som malte figurene var av en ætt som hadde vært bosatt i Lofoten over lengre tid eller om det var et folkeslag som kom sjøveien, med havstrømmene elller om de kom over Vestfjorden fra fastlandet.
Men noen merkelige funn som er rundt
5-6000 år gamle vitner om at det kan ha vært etablert et slags "Gjestgiveri" på yttersia av Offersøy som ligger omtrendt midt i Lofoten ut mot Norskehavet.
Dette gjestgiveriet er 2-3000 år eldre
enn funnene som vitener om den tiden
da Trenyken angivelig skal være brukt til åndelige ritualer.
Dette funnet vitner om at mennesker kunne ha kommet fra andre kontinenter sjøveien, med havstrømmene til Lofoten
i tideligere tider.
I Lofoten er det 3 huler som vitner om samme ideologi som i de andre hulene som er funnet i fra Leka i Nord-
trøndelag til Borkenes utenfor Harstad.
Men det er kun på Trenyken at det finnes figurer som vitner om gudeskikkelser. Lengre ut i samme hule finnes malerier
av mindre menneskefigurer og det er disse, nærmest dansende figurene man finner liknende figurer av i alle de andre hulene.
Det er helt utrulig at en egen ideologi skulle springe ut av Lofoten og spre
seg
til hele Hålogaland. Det stiller jo
og spørsmål om hvem dette folket var?
Man kan undre seg over beliggenheten
til de hulene som ble brukt til religiøse ritualer.
Kan det være at disse stedene der
hulene lå ble oppfattet som hellige kraftfulle steder?
Likeså finner vi gravfunn som er over tusen år yngre enn hulemaleriene og
som og ser ut som er plassert på et
hellig og kraftfult sted.
Kvinnegrava på Einangen. Eller "Gudinnegrava" som jeg velger å
kalle den, ligger på en fjellrygg med
utsyn både mot Vestfjorden og Norskehavet.
På dette kraftfulle hellige stedet ligger
en ung jente begravet i Nord Norges største sirkelrunde steingrav som er
fra omkring år 100 e kr.
En dag vil det gå opp for folk hvilket spesielt sted Einangen er og tusener
vil søke stedet for bønn og meditasjon.
Kraftsentra. Hellige steder.
Det har vist seg at kraften på hellig
steder eller energisentra var først anerkjent for lenge siden ved shamaner eller annet sensitivt folk som hadde forstått at enkelte spesielle steder var velsignet av en uvanlig høy
konsentrasjon av naturlig energi.
Slik energi er forårsaket av undergrunns-mineraldepositer, undergrunnsvann, reflektert energi fra dette og
berggrunnen i seg selv, en kombinasjon
disse faktorene, og andre lite forstått faktorer.
I hudrevis av år har billioner av
mennesker blitt tiltrekt disse plassene
der de finner nok kraft til å helbrede kroppen, opplyse tanken og vekke
sjelen.
Var det disse kreftene våre forfedre
søkte? Kraft og vitalitet til deres
ideologi.
|

Figurene som er malt på huleveggen i Helvete ute på Trenyken. Både navnet på hula og figurenes assosiasjoner til de kristnes djevel skulle vel skremme noen og enhver vekk fra Trenyken.
Om det er kristne som har lagt navn på hula eller om navnet har overlevd den indoeuropeiske språks inntog vites ikke. Men Helvete betyr på
gammel germansk noe så enkelt som, underjordisk rom.
Ill: Hein Bjerck.
Skikkelsen fra Helvete framstår med to horn og fem fingrer på den ene handen mens den andre kun har fire fingrer. |
 |
Det er ingen tvil om at figuren symboliserer en guddom med gudommelig kraft og ingen djevel som det med første øyekast kan se ut som. |

| Hulemaleri fra Refsvikhula. Disse figurene som er lik figurene vi finner i alle de andre hulene er mindre enn figurene med to horn. |
| Hulereligionen som hadde sitt utspring på Trenyken spredde seg i hele Hålogaland som du ser på kartet til venstre. Til høyre fra Refsvikhula. Hula ligger på vestsiden av Lofotodden i et ureint og farlig farvann. Bildet ble tatt i forbindelse med med produksjon av reiselivsvideo og infoguide for Flaktstad og Moskenes turistforening i 1995/6. |

| Sværsvika som ligger ut mot Norskehavet like ved innløpet til Nappstraumen. Midt i bildet ligger det angivelige gjestgiveriet som er flere tusen år gammelt. |
Øverst i bildet til venstre ser vi den mystiske kvinnegrava på Einangen. Til høyre. Gudebildene som ble funnet på Borg. Symboliserer muligens
"Det hellige bryllup" mellom Frøy og Gerd.
Legg merke til at personen kun har 4 fingrer slik som gudeskikkelsen fra Trenyken har.
Se ovenfor. |
Olstinden ved Reine regnes for å være et av de mest fotograferte stedene i Norge mens Svolværgeita som du ser på bildet til høyre er det mest kjente symbol i Lofoten. Begge stedene kan i tideligere tider ha hatt symbolsk betydning for menneskene som bodde her.
Les mer om Svolværgeita. |
|