Alkymisten
-Den alkymiske prosess
- hieros gamos
 |
De vises sten.
I senmiddelalderens Europa hadde alkymien utviklet seg til å bli en disiplin der den praktiske siden ved det å arbeide med metaller og kjemiske substanser, fremsto som et skalkesjul for det å frembringe det edleste i en selv.
På et enda dypere plan strebet alkymisten også etter å frembringe "de vises sten", som en ren åndelig eller spirituell kvalitet, eller som en frelsende visdom eller innsikt ("gnosis").
De vises sten (eng. "Philosophers Stone") ble av enkelte alkymister identifisert med Kristus. |
Alkymisten kunne strebe etter å frembringe gull, ved å aktualisere gullets kvaliteter fra andre metaller, men den mest betydningsfulle del av hans arbeide kunne være å frembringe "the gold within", altså å aktualisere de edleste kvaliteter i sjelen; ydmykhet, tålmodighet, osv.
Den alkymiske prosess var med andre ord et rituale, der en ved hjelp av arbeid på urene eller uedle kjemiske substanser og metaller, kunne bistå i alkymistens åndelige utvikling og evt frelse.
Det er tre stadier i den alkymiske prosess. Disse stadier kan kort oppsummeres i mottoet solve et coagula, løse opp og bringe sammen.
På hvert plan symboliseres som regel to motpoler, eks en konge og en dronning, som skal bringes sammen. På et tidspunkt kan benyttes eller inntrer en medierende skikkelse; Mercurius, som hjelper i prosessen.
Den endelige forening symboliseres ved Hieros gamos -Det hellige bryllup, der fruktene av dette er -de vises sten.
En alkymists labratorium.
Første stadie er nigredo, det forberedende stadie, der alkymisten konfronterer ukjent, mørk materie, kaos. Alkymisten opplever fortvilelse, håpløshet, melankoli, i sitt forsøk på å bringe orden inn i kaos. Prosessen å løse opp begynner. Alkymisten ber om guddommelig intervensjon og hjelp.
Neste stadie er albedo, der alkymisten fortsetter å løse opp, til han står med to elementer. (motsetninger) ( Eks. Taoistenes - Yin & Yang)
Det ene er destillert fra det andre, og sammen kan de symbolisere indre motsetninger; eks to sjelsegenskaper, eller sjel og kropp. Hjelp kommer i form av en medierende skikkelse, Mercurius, som kan føre de to elementer sammen igjen, både på et ytre og et indre plan.
Å føre sammen igjen vil ikke si bare en "blanding", men en forening på et høyere nivå. Det er grunnen til at det er behov for en ekstern, åndelig kraft.
Tredje stadie er rubedo, der forening finner sted. Forening vil si hieros gamos. Produktet av den nye syntesen er de vises sten.
Tidligere har Mercurius blitt sett på som en ekstern agent som forårsaker den nye syntese.
I rubedo endrer denne skikkelsen karakter, og fremstår dels som identisk med alkymisten selv, dels som selve målet med arbeidet.
De vises sten er ikke noe som kan gripes med intellektet, men må oppleves direkte. De vises sten tolkes vekselsvis som produktet av den nye syntese, og som det som hjelper å skape den nye syntese.
Akkurat som skillet mellom årsak og virkning blir uklart, oppheves på mange måter skillet mellom subjekt og objekt. Det ytre blir på et vis det indre. Den eksterne frelsesagent viser seg å være immanent i alkymisten selv.
Målet med den alkymiske prosess er altså å frembringe en ny "substans", kvalitet eller egenskap, ved å kultivere kaotisk eller "mørk" materie. Det nye som oppstår er ikke bare en sum av sine to deler, men en ny helhet med "emergent properties", egenskaper som er kvalitativt unike for akkurat den sammensetningen.
I sammensetningen finnes begge de to grunnsubstanser, og kanskje fler som er tilført utenfra, men også en "guddommelig" formende kraft, som til slutt viser seg å være immanent også i alkymisten selv.
Denne guddommelige kraft fremtrer i mange skikkelser og symboler, og kan ses på som realiseringen av Kristus, de vises sten, Mercurius immanent, i alkymisten.
Denne kraft har vært der hele tiden, så og si, og er ikke noe som kan skapes, som gull kan, men realiseres mer og mer ettersom den alkymiske prosess gjentas og gjentas.
Så det kan tolkes dithen at alkymistens egentlige mål er å bli guddommelig ved å fremdyrke selve det skapende og organiserende prinsipp i mennesket selv.
Kilde:
Universitetet i Oslo
Se og:
Wikipedia - Alkymi
Copyright © 2006-2010 Lofotpyramiden |
